Det gjør så godt!

Jeg gjør gjerne Torun Eriksens ord til mine – og ganske sikkert våre: det gjør så godt å se ekte mennesker igjen. Og det gjør så godt å oppleve ekte musikk igjen også. Spesielt når det er så bra som åpningskonserten med Oslo Jazzensemble med Eriksen, Arild Andersen, Kalle Moberg og Ellen Andrea Wang som gjester.

«Nye» Oslo Jazzensemble med Ellen Andrea Wang som gjest. Foto: Matija Puzar/Oslo Jazzfestival

Det store bandet Denada er gjenfødt som Oslo Jazzensemble og bedre premiere enn de ga oss, og seg sjøl, på åpningskonserten til Oslo Jazzfestival er vanskelig å høre for seg. Med ideologisk fører Anders Eriksson i spissen hadde de invitert intet mindre enn fire gjestesolister, med til dels helt nytt materiale, til bords og for et måltid vil blei servert.

Først ut var det mest ubeskrevne bladet, trekkspilleren Kalle Moberg. Med låta «Orakelet i Delfi» viste han, som på debutplata si, hvilken spennende og original instrumentalist han er. Her fortalte han publikum i en større sammenheng også hvilket unikt talent han er som komponist også.

Torun Eriksen, en av våre aller flotteste vokalformidlere i en rekke grenseland, overtok deretter rampelyset og som vanlig eide hun scena fra første takt. Hun begynte med singer/songwriter-kollega Franz Schuberts «Am Meer» før en rekke nyskrevne låter, med norsk tekst, og arrangert på nydelig og utfordrende vis av bandets alt/sopransaksofonist Martin Myhre Olsen, tok oss med inn i ettertenksomme landskap der forholdet mellom avstand og nærhet var en fellesnevner.

Jeg TROR på Torun Eriksen når hun formidler noe. Det at hun er så ekte og reflektert sørger for det hver gang og enda mer på norsk.

Derfra og ut var det bassistene som styrte det hele. Først ut var veteranen over alle veteraner Arild Andersen. Han har vært solist med Denada flere ganger tidligere og her blei vi servert tre Andersen-låter arrangert av Erlend Skomsvoll. Jeg vet om veldig få som med sin blotte tilstedeværelse og livsbejaenhet bare sprer energi og gode vibber som Andersen. Med «The Day» som høydepunkt, og samspillet med bandet og ikke minst trommeslager Håkon Mjåset Johansen, «fortalte» rockeren Andersen oss at han nok gleder seg til Guns N´ Roses-konsert neste år – hvis verden vil.

Basskollega Ellen Andrea Wang, nylig presentert som Artist in Residence på Moldejazz 20121, avslutta åpningsfesten med et nyskrevet stykke som hadde fått navnet «Erasmus». Arrangementet var skrevet av Ole Morten Vågan og var ferdig kun et par dager før uroppførelsen.

Med en solid hilsen til Charlie Haden, der hun siterte hans ikoniske «Song for Che», viste Wang oss nok en gang hvilken allsidig og inderlig bassist hun er. Her fikk vi oppleve hele spekteret der hun blei fulgt til døra av den fintfølende bombekaster det ene øyeblikket og hviskende lytter det andre, trommeslager Håkon Mjåset Johansen, og det skal blir veldig spennende å følge Wangs ferd fram mot Moldejazz neste år.

Og så Oslo Jazzensemble under ledelse av Even Kruse Skatrud da. Vi snakker om et ensemble som hører hjemme på svært høy internasjonal hylle og når solister som Børge Are Halvorsen, Martin Myhre Olsen, Jens Thoresen og Anders Aarum er med og løfter det hele, så bekrefter de dette på alle slags vis sjøl om de altså har bytta navn.

Oslo Jazzfestival fikk den åpningskonserten både de – og vi – hadde fortjent.