Det er snart fem år siden jeg storkoste meg med debutskiva til gitaristen Erland Helbø og den hippe trioen hans. Nå er oppfølgeren på plass og jeg koser meg minst like mye.

Da debutskiva “Improve Reality” inntok heimen i 2020, så var det mitt første møte med pedagogen og musikeren Erland Helbø. Med jazzmetropolen Jessheim som bosted, der han også også har bedrevet gitarundervisning og brukt som utgangspunkt for mye frilansing, har Helbø så definitivt utvikla seg til å bli en strålende plekterfører i et jazzrock-univers som ikke har fått mye kred og tilhørende status blant kredjazzfolket her til lands. Her forteller Helbø oss nok en gang at han bør få masse oppmerksomhet – hans musikk, egenskaper og uttrykk hører nemlig hjemme på et svært høyt nivå.

Never change

Som i 2020 så er det Frode Berg som trakterer elbassen – han kan jo avgjort behandle den store akustiske fela også, noe han blant annet gjør i Oslo Filharmonien. En av kongerikets mest ettertrakta trommeslagere innenfor en rekke sjangre, Erik Smith, er også på plass som sist.

Trioen låt kanon i 2020 og den låter enda bedre nå etter at de sikkert har fått spilt mer sammen live i løpet av de fem åra. I tillegg gjør tangentør Knut Løchsen, på tre spor, og superveteranen Brynjulf Blix på orgel på ett spor, framifrå fargelegger- og krydderinnsatser. Blix har også skrevet en fin coverhefte-tekst.

Alt sjøl

Helbø har skrevet all musikken og vi snakker melodiske og rytmiske eksesser i alle slags tempi med masse dynamikk og virtuositet i seg. De tre herrene snakker strålende sammen og både utfyller og utfordrer hverandre slik musikere av dette kalibret skal gjøre.

Dette er altså jazzrock av høy byrd med elementer av soul, funk og rhythm and blues i seg. Det er både bredde og dybde i uttrykket EH3 og nå synes jeg det må være slutt på at Erland Helbø og EH3 fortsetter å passere under ymse radarer. Han og de er alt for bra til det!