Noen – ikke mange – har dette helt særegne som det tar et hundredel av et sekund å gjenkjenne. Nils Petter Molvær har det.

Helt siden midten av 80-tallet har Nils Petter Molvær (60) – en av de yngste 60-åringene jeg kjenner til, faktisk – fortalt et stadig større publikum verden rundt at han er og har ei stemme som er helt unik. Et stort publikum blei først oppmerksom på Molvær gjennom hans bidrag i Masqualero – supergruppa som Arild Andersen og Jon Christensen tok initiativet til på midten av 80-tallet. Et lite stykke ut på på 90-tallet fikk Molvær det store gjennombruddet med sin egen musikk med det etter hvert legendariske albumet “Khmer”.

Derfra og frem til “Stitches” har Molvær mer eller mindre skapt og/eller vært sin egen sjanger. Med sin umiskjennelige og transparente trompettone – det finnes ingen andre trompetere som låter noe i nærheten, sjøl om mange har prøvd og fortsatt prøver – sin melodisans og sin forskertrang udi elektronikkens verden, har Molvær stadig tatt nye steg i sin egen elektro-akustiske sjanger. Jo visst er det jazz, jo visst er det rock, jo visst er det electronica, jo visst er det……Nils Petter Molværsk.

Annonsørinnhold

Trendy jakker som får frem vårfølelsen

Med “Stitches”, som er delvis unnfanga i Ocean Sound-studioet på Giske og delvis online etter at pandemien gjorde sitt inntog, befester Molvær sin posisjon, sitt uttrykk og sin stadige søken etter å gå videre.

Med et superlag med Erland Dahlen på trommer, perkusjon, trommemaskiner og elektronikk, svenske Johan Lindström på gitar, pedal steel gitar og orgel og Jo Berger Myhre på elektrisk og akustisk bass, synther, elektronikk, trommeprogrammering og piano, skaper Molvær, som også bidrar med sin stemme, elektronikk og minimoog, stemninger, låter, melodier og landskap så flotte, så vare, så inderlige, så tøffe og så Molværske som bare han kan.

På egen hånd har Molvær bare skrevet ei låt – “Funeral” – mens Berger Myhre har skrevet fire. Noe er kollektivt unnfanga og så blir denne festen avslutta med en nydelig versjon av Radioheads “True Love Waits”. Når vil Thom Yorke ringe opp Molvær forresten og spørre han om å være Radiohead-gjest???? Digitalt dukker det også opp et bonusspor. At Helge Sten og Jon Marius Aareskjold står for mastring og mixing skader heller ikke på noen som helst måte. Jeg vil faktisk hevde tvert i mot!

Nils Petter Molvær har skapt nok et mesterverk. Du verden så godt det gjør å tilbringe kvalitetstid med Nils Petter Molvær, noen av hans beste venner og “Stitches”.

PS Tilfeldigheten ville det slik at jazzjournalistbautaen Roald Helgheim gravlegges i dag. Den nydelige ballade “Funeral” er skrevet til Molværs mor, men jeg vet at akkurat i dag ville Molvær at den skal tilegnes Roald også. En flott gest – et flott farvel.