Saksofonisten, komponisten og visjonæren Donny McCaslin har imponert mange flere enn David Bowie som han spilte med på ikonets siste plate, «Blakcstar». Her tar McCaslin sin visjon nok et steg videre.
Donny McCaslin (56) har vært en viktig del av det spennende New York-miljøet i en årrekke uten å få det store gjennombruddet. Sjølsagt hjalp samarbeidet med Bowie kraftig på synligheten, men det er så avgjort McCaslins egne ferdigheter og visjoner som har tatt han opp dit han er i dag. Og han stopper heller ikke – heldigvis.
Jeg har hatt gleden av å følge deler av McCaslins karriere spesielt de seinere åra og det er utvilsomt en av de aller mest spennende stemmene, uansett hvor man leter, både som instrumentalist og ikke minst som komponist og bandleder vi har med å gjøre.
I det elektro-akustiske universet han inviterer oss inn i her er det intet mindre enn et helt nytt lydlandskap han presenterer oss for. Det er intenst, det er energisk, det er melodisk, det er krevende og det er utfordrende – både for de som har skapt det og for oss på mottakersida. Når det så er slik at det har mye flott og unikt å gi oss, så er det så absolutt vel verdt utfordringa.
McCaslin, med et tøft og kraftig uttrykk i tenorsaksofonen, sparer ikke på kruttet underveis. Når han så har invitert med seg Mark Guiliana på trommer, Tim Lefebvre på elbass og Jason Lindner på tangenter som kjernetroppene – sjelsfrender som har vært med han på ekskursjonene hans lenge og som har skjønt intensjonene til fulle – så har «I Want More» blitt akkurat det tittelen mer enn antyder.
Tøft, heftig, spennende og annerledes – Donny McCaslin er ei svært viktig stemme som allerede er med på å stake ut den fremtidige kursen.
«I Want More»
Edition Records/Border Music
