La det være klart med en gang: både som trompeter, komponist og bandleder er Lyder Øvreås Røed et sjeldent talent. Her følger det to bekreftelser på det.

Lyder Øvreås Røed har rukket veldig mye på sine 25 år. Bergenseren med Oslo som base etter å ha studert på Norges Musikkhøgskole har vist seg fordelaktig fram i band som Fieh, Mosambique og Bangkok Lingo og ikke minst fortalte han oss med debuten til Slow Is the New Fast for to år siden at her er det på alle slags vis et framtidshåp som allerede nå har mye å melde.

Nå er altså SITNF klar med oppfølgeren til «Slow» og som sist, der det var et unntak, så har Øvreås Røed skrevet all musikken.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Med et band som nå består av nykommerne Henriette Hvidsten Eilertsen på fløyte og Håkon Aase på fiolin, ravanhatta og perkusjon – han har erstatta Hans Pålsen Kjorstad – og gjengangerne Øvreås Røed på trompet og flygelhorn, Tore Ljøkelsøy på trommer og perkusjon, Joel Ring på bass og Bjørn-Even Bjerkli Verbeke på piano, så viser både komponisten og bandet at de har tatt flotte, nye steg.

Både som komponist og med sin varme, runde tone i horna sine viser Øvreås Røed oss en modenhet og personlighet som man vanligvis trenger mange flere år på baken for å uttrykke.

Øvreås Røed er en melodiker av rang og som både navnet på bandet og skiva mer enn antyder så etterstreber de og han en ro i foredraget som er herlig å bli invitert inn i. Den spesielle instrumenteringa, med noen av våre beste unge stemmer, sørger også for at Slow Is the New Fast låter ulikt alle andre. Dette er både vakkert, flott og ganske så unikt – det holder mer enn lenge det.

Her om dagen møtte vi Øvreås Røed som bidragsyter på debutskiva til «storbandet» OJKOS også. Sammen med det vi allerede har nevnt her skulle man nesten tro at det som må være en kreativ energibunt hadde nok å holde på med.

Slik er det altså ikke og på høsten i fjor debuterte han under eget navn også. Den har blitt liggende til marinering her noen måneder og har bare blitt bedre og bedre.

Sjøl om han garantert har hørt mye norske trompetere på den øverste internasjonale hylla, som Mathias Eick, Arve Henriksen og Nils Petter Molvær, så er det ikke i forlengelsen av disse tre vi finner Øvreås Røed anno nå.

Med åtte glitrende nye komposisjoner som utgangspunkt tar han oss med inn i et nydelig akustisk og melodisk univers der både trompeteren og komponisten Kenny Wheeler lett kan ha vært en inspirasjonskilde. Øvreås Røed er allerede en svært langt framskreden solist med et uttrykk som bærer bud om at det er fantastisk mye godt og vakkert i vente de neste tiåra.

Når han så har tatt med seg trommeslageren Tore Ljøkelsøy, en spennende og svært lyttende rytmist, fra Slow Is the New Fast og kobla seg og han med kremmusikere Eyolf Dale (piano), Hanna Paulsberg (tenorsaksofon) og Steinar Raknes på bass, så har mye ligget til rette for at Øvreås Røeds debutalbum skulle bli noe helt spesielt.

Det har det da også blitt. «The Moon Doesn´t Drink» er for mitt sanseapparat en av de sterkeste debutene i norsk jazz på svært lang tid. Det er vakkert, det er høyst personlig, det er interaksjon på et høyt nivå og det forteller oss at i Lyder Øvreås Røed har vi en komponist, bandleder og ikke minst en trompeter og flygelhornist som har alt i seg til å være med å prege norsk og muligens internasjonalt jazzliv i mange tiår fremover. Saker!

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.