Det peker fremover

Tenorsaksofonist, komponist og bandleder Hanna Paulsberg har tatt enorme steg siden hun etablerte sitt Concept-band for 10 år siden. Det viste hun noe så voldsomt på jubileumskonserten. 

Hanna Paulsberg har utvikla seg til å bli ei viktig stemme. Foto: Petter W. Sele/Moldejazz

Det har vært usedvanlig spennende og interessant å følge Hanna Paulsbergs karriere fra hennes spede begynnelse i det store rommet etter at hun begynte på jazzlinja i Trondheim. Det musikalske utganspunktet hennes var et ideal tufta i stor grad på arven etter Stan Getz og Dexter Gordon – en arv hun hadde fått med seg hjemmefra via sin trommespillende har, Håkon Paulsberg.

Den arven er fortsatt til stede i tonen hennes, men i veldig stor grad har hun benytta de ti åra siden bandet hennes blei etablert til å nærme seg et ideal som i stor grad består av henne sjøl. Hanna Paulsberg anno 2020 har med andre ord tatt voldsomme steg i retning seg sjøl.   

Jubileum

Denne konserten var planlagt også for programmet som lå klart før skjebnedagen 12. mars. Festivalen så heldigvis ingen grunn til å gjøre noe med den bookingen. Den eneste forandringa som møttes gjøres var at bandets faste gjest, den svenske stjernetrompeteren Magnus Broo, blei sittende coronafast borte hos Carl XVI Gustaf och Silvia og ikke kunne komme, men erstatter Thomas Johansson sørga for at det savnet ikke blei plagsomt på noe slags vis.

Hanna Paulsberg Concept med gjester jubilerte slik det skal gjøres. Foto: Petter W. Sele/Moldejazz

Det at Paulsbergs Concept har vært et fast band i ti år, absolutt ingen utskiftninger, betyr at de både trives og har vokst sammen. De fire, som alle har den moderne tradisjonen inne, vet hvordan de skal stake ut kursen videre også. Det betyr igjen at dette møtet både fortalte oss hvor vi er samtidig som Paulsberg & Co satte kompassnåla rett vei mot den akustiske framtida. Et strålende kollektiv med fremragende solister der jeg er ekstra fascinert av den nye fargeleggeren Hans Hulbækmo som allerede er der for å føre arva etter salige Jon Christensen videre.

Flotte gjester og lite nytt

Gjestene, i tillegg til den inderlige krafttrompeteren Johansson, var unge Håvard Aufles på synth og stemmeskulptøren Elin Rosseland som vi hører så altfor sjelden. Rosseland er i mine ører en av våre aller mest spennende vokalister som nok en gang fortalte oss at hun bør få mye mer oppmerksomhet. Ekstra morsomt var det at Rosseland hadde spilt i band med far Håkon Paulsberg på 80-tallet – solide linjer der altså.

De tre gjestene sørga for at Hanna Paulsberg Concept som kollektiv låt ganske så annerledes enn det vi er vant til. Det var en flott måte å markere bandets jubileum på, men samtidig var det eneste lille minuset at det var skrevet lite ny musikk til konserten – kun ei låt. Jovisst var mye av de «gamle» låtene nyarrangert, men det hadde vært ekstra stas med mer ferskt materiale også.

Uansett er Hanna Paulsberg, hennes band og musikk anno 2020 av internasjonal meget solid klasse. De gratulerte oss og seg sjøl på et fremragende vis – noe et meget velvillig publikum visste å sette pris på.   

Hanna Paulsberg – tenorsaksofon 

Trygve Waldemar Fiske – bass

Oscar Grönberg – piano

Hans Hulbækmo – trommer

Gjester 

Håvard Aufles – synth

Thomas Johansson – trompet

Elin Rosseland – vokal

Moldejazz, Bjørnsonhuset 140720

Publikum: 200

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg