På den intime bydelskroa Smia Galleri i Oslo etablerte gitaristen Eirik Berg Svela og og bassisten Håkon Norby Bjørgo en fast konsertserie for en del år siden. Hvorfor den har blitt populær får vi et flott bevis på på selskapets debutplate.
Det er jo ingen bombe at det spirer og gror noe vederstyggelig i norsk jazz. Mange markerer seg kraftig på den internasjonale scena via store utenlandske selskap. Andre viser hvilke flotte kvaliteter de er i besittelse av på et helt annet og mer beskjedent vis. Denne intime og deilige trioutflukten er et flott eksempel på det siste.
Gitaristen Eirik Berg Svela (36) er for lengst tilbake i moderlandet etter at å ha studert og jobba borte på fotballøya i åtte år. Der utvikla han åpenbart en varm og inderlig spillestil med solide røtter i bebop- og standardskatten. Vel hjemme møtte han bassisten Håkon Norby Bjørgo, nok en av de mer enn lovende 30-something musikerne som har brukt det siste tiåret til å etablere seg på høyt nivå i en rekke sammenhenger.
De to har i løpet av årene på Smia inviterte med seg en rekke mer eller mindre veletablerte musikanter til langt framskreden hygge og bedre trommefølge til denne standardreisa enn “veteranen” Hermund Nygård (42) er faktisk vanskelig, bortimot umulig vil jeg nesten si, å tenke seg.
53 minutter med med ni standardlåter som “Dance of the Infidels”, “Fee-Fi-Fo-Fum”, “When Sunny Gets Blue” (neppe tilegna Solskjær vel?) og “My Shining Hour” står på menyen og blir dandert på best mulig vis. Vi har med tre musikanter å gjøre som vil hverandre og musikken vel og som kan dette språket til fingerspissene.
Her blir det ikke flytta en eneste merkestein – kun spilt ektefølt og hardtswingende musikk av usedvanlige flinke herrer i sin bortimot beste alder. Det holder ei god stund det!
«=three»
Smia Records/[email protected]
