Det tar tydeligvis ikke slutt påfyllet av veldig dyktige norske jazzmusikanter og kvintetten til trompeteren Karl Strømme er nok en bekreftelse på det.

Nå er Karl Strømme, med sin utdannelse både fra Musikkhøgskolen i Oslo og Rytmisk Musikkonservatorium i København, ikke blant de aller yngste lenger. Med sine 43 år har trompeteren, komponisten og bandlederen allerede vist seg fram ved flere anledninger. Spesielt i bandet Pelotons to skiver blei vi oppmerksom på en trompeter med mye spennende på hjertet.

Det er veldig mange om jazzbeinet her i kongeriket. Om det er grunnen til at vi har hørt altfor lite til Strømme de seineste åra vet jeg ikke, men nå er han heldigvis «tilbake» med et fint band med mye fin musikk i et akustisk landskap som henter inspirasjon fra både amerikansk jazz med røtter i 60-tallet, norsk folkemusikk og moderne, melodisk «norsk» jazz.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Sammen med et håndplukka lag med Per-Arne Ferner på gitar, Trygve Waldemar Fiske på bass, Hallvard Godal – som Strømme har spilt sammen med i rundt 20 år, blant annet i Peloton – på tenorsaksofon og Per Oddvar Johansen på trommer, tar trompeter, flygelhornist og trompetizer – en hybrid mellom trompet og synth – Strømme oss med på ei vakker og neddempa reise i et vakkert og melodisk landskap. Når så Strømme absolutt ikke nekter for å ha hørt både en og to timer på Miles Davis og Kenny Wheeler, så skjønner vi raskt hvilken type estetikk han har som ideal.

Det aller meste foregår i ballade- og medium tempo og det er åpenbart at der trives alle fem. Ikke alle låtene er utstyrt med dette samme særpreget, men det er lett å trives i dem likevel. Sjøl om dette ikke er et band med lang fartstid eller mange jobber bak seg, så låter det homogent og samspilt – alle vil den samme veien.

Karl Strømme fortjener mye mer oppmerksomhet enn han har fått til nå. Det viser han med all ønskelig tydelighet med «Dynalyd».

PS Dessuten synes jeg rump bør avsettes så snart som mulig.