Tidløs musikk med røtter i swingperioden hører vi alt for sjelden om. Pianisten Chris Hopkins og hans tre australske venner sørger for litt orden på det i alle fall.

Den amerikanske, men Tyskland-bosatte pianisten Chris Hopkins kjenner jeg etter flere møter møter med det utmerkede bandet Echoes of Swing, men da som altsaksofonist. Her viser han like godt frem like flotte kvaliteter som pianist også. Musikken derimot har de samme røttene: swing- og mainstream-basert og med et ufravikelig krav – det skal swinge!

Og publikum i Hattingen i Tysklandet et par julidager i fjor, da det fortsatt var mulig å møtes på et normalt vis, fikk akkurat det de var kommet for og applausen mer enn tyder på at de hadde det særdeles hyggelig.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Hvordan samarbeidet mellom Hopkins og den australske trioen The Jazz Kangaroos har kommet til, aner jeg ikke. Det jeg vet er at gitaristen David Blenkhorn, bassisten Mark Elton og fiolinisten og vokalisten George Washingmachine – du leste helt riktig ja – passer Hopkins og hans musikalske idealer som hånd i hanske.

Med et repertoar bestående av mer eller mindre kjente standardlåter som “Can´t We Be Friends”, “Moonlight in Vermont”, Django Reinhardts “Swing 42”, “When Lights Are Low”, med flott vokal, og “Fine and Dandy”, blir vi servert en tidsriktig og tidløs liten time som forteller de som lurer på hva det å swinge virkelig er.

Her kommer det ikke en eneste musikalsk overraskelse – kun empatisk og flott swingmusikk anno når som helst. Når det er dandert og framført av fire framifrå musikanter som åpenbart elsker denne musikken, så er det enkelt å hygge seg og finne fram dette som reisefølge til mørke og sure høstkvelder. Ellers i året også forresten.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.