Den franske fiolinisten og gitaristen Dorado Schmitt sørger for at stringswing-musikken lever i beste velgående. Her møter vi han og bandet hans på konsert i Fredericia i Danmark.

Dorado Schmitt (62) er en sentral skikkelse i Django-musikkens hjemland. Han har også besøkt Django-festivalen her hjemme, men kanskje ikke satt like tydelige spor som Rosenberg-slekta. Det har åpenbart lite med kvalitet å gjøre.

Her møter vi han med sin kvintett der blant andre hans sønn Amati, som på ingen måte er noen dårligere gitarist enn sin far, også får vist seg fordelaktig frem. I tillegg består bandet av to rytmegitarister og bassist – et ekte stringswingband med andre ord.

Danskenes stjernefiolinist i sjangeren, Kristian Jørgensen, gjester også på fire av de elleve spora og sørger for at publikum i på Tøjhuset i Fredericia storkoste seg de to februardagene i 2018 innspillingen er henta fra.

Her blir vi servert uforfalska stringswing for så vidt uten eneste overraskelse. Det synes jeg er helt greit. Når det blir gjort på et så livsbejaende og ekte vis som disse fem pluss en gjør det, der gleden og livslysten går hånd i hånd med melankolien og ettertanken så forlanger ikke jeg så mye mer.

Vi får servert originallåter av sønn Amati og gode, gamle svisker som «Night and Day», «Them There Eyes», «September Song» og Djangos egen «Tears» i alt fra vakre balldetolkninger til fullt øs. Akkurat slik skal det gjøres – herlig.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.