Pianisten, komponisten og arrangøren Nikki Iles er en veteran i britisk jazz, og jeg bryter sammen i heftig rødming og innrømmer at dette er mitt første med henne og hennes musikk. Det har vist seg å være noe voldsomt på overtid.
Nikki Iles (60) har i løpet av de tre seineste tiåra gitt ut cirka 30 skiver under eget navn. Til tross for at det bare er en liten rotur over fjorden til fotballøya, så har jeg altså makta å styre unna denne veteranen i britisk jazz. Det har så absolutt ikke vært med vilje, men sier kanskje noe om kontakten vi har med deler av britisk jazz her hjemme.
Alle format
Nikki Iles har jobba i alle typer konstellasjoner fra trio og oppover. Her viser hun seg fram som en strålende storbandkomponist og arrangør og forteller oss på første forsøk, for meg altså, at hun høre hjemme helt der oppe.
Her serveres det åtte mer eller mindre tradisjonelle låter med spor etter inspirasjon fra giganter som Kenny Wheeler, Bob Brookmeyer og Jim McNeely. Det skulle si en hel del om i hvilket musikalsk landskap Iles og vi befinner oss. Spennende musikk med med melodiske, harmoniske og rytmiske utfordringer på rekke og rad, men likevel høres musikken “enkel” ut.
Bandet sitt
Mye av årsaken er helt sikkert at Iles, som her “kun” dirigerer bandet som til daglig blir leda av vår egen Geir Lysne, har blitt invitert av NDR Bigband i Hamburg – et av de beste storbandene her på Tellus. Kollektivt låter dette intet mindre enn strålende og med bandets egne toppsolister pluss to medbragte engelsmenn, Ian Thomas på trommer og Mike Walker på gitar, har dette blitt en solid manifestasjon på hva og hvem Nikki Iles er.
Det har altså tatt alt for lang tid før Nikki Iles og mine veier kryssa hverandre. Det skal avgjort ikke skje i fremtida.
«Face to Face»
Edition Records/Border Music
