Popikonet Frank Hammersland forlot tida i fjor. Før han tok farvel
makta han å skape dette nydelige og tidløse musikalske avskjedsbrevet.

Frank Hammersland (1969-2023) sørga for å gi menneskeheten mer skjønnhet
gjennom sin musikk enn de aller fleste andre som har besøkt Tellus.
Spesielt via Pogo Pops og Popium ga han oss noe av det vakreste som
kan tenkes av popmusikk gjennom flere tiår. Og sjøl om han visste det
gikk mot slutten, så greide han altså å gi oss et ekstra påfyll som jeg
og garantert veldig mange andre vil ta med oss i åresvis og som vil
bli lagra i minnebanken som en ekstra flott farvelhilsen fra en av de
aller største popskaperne her til lands, Frank Hammersland.

Ti perler

Annonsørinnhold

Slik spiser du sunt og enkelt i 2025: Spar opptil 1549,- på middager fra Hello Fresh

Jeg kjente ikke Hammersland, men etter det jeg har skjønt fra de som
gjorde det så var han en prins, en solstråle og en inspirator. Det
skinner så absolutt gjennom i musikken hans også. Til tross for at han
var klar over sin skjebne så hadde han altså ikke bitterhet, men
vakker popmusikk på lur helt til kvelden meldte seg.

Hammersland skapte harmonier og låter så vakre som vel tenkelig. I
tekstene fortalte han også mye om seg sjøl – totalt usentimentalt.
Sammen med gode venner rakk han å spille inn det aller meste av
musikken han hadde unnfanga. Han greide på sitt umiskjennelige og
personlige vis å synge på åtte av de ti spora også, mens Marthe Wulff
og Sargeant Petter garantert med glede og respekt synger på de to
gjenværende.

Flott karriere

Frank Hammersland makta på sine 53 år å gi oss en arv som blir stående
i norsk pophistorie som noe av det aller vakreste og flotteste. Som
sagt så kjente jeg han ikke personlig, men gjennom flere musikalske
møter og ikke minst denne fantastiske avskjeden så føler jeg likevel
at jeg har fått møte ei nydelig ånd som bare hadde noe vakkert å
melde. Frank Hammersland vil aldri bli glemt.