Dobbel overraskelse

Hilde Brunsvik og Edvard Hoem sammen med sine utmerkede musikanter.
Foto: Pål Dybwik

Vokalisten Hilde Brunsvik er et nytt navn for de fleste av oss. Både med og uten mannen Edvard Hoem forteller hun oss at det var på høy tid at hun meldte seg på.

Poeten Edvard Hoem er det ikke alle som har et nært forhold til, men det var jo der hele reisa begynte. Her er han tilbake – med vakker musikalsk tonefølge. Både Kaffistovas venner og jazzfestivalen har spilt viktige roller i høvdingen Edvard Hoems fantastiske karriere. Det har han på ingen måte lagt skjul på, men denne manifestasjonen med strålende hjelp av kona Hilde Brunsvik er kanskje den flotteste bekreftelsen på hvor Edvard Hoem kommer fra som poet.

De åtte spora henter tekster som går helt tilbake til «Som grøne musikantar» fra 1969 til dikt publisert så seint som i 2003 – i tillegg til tre tidligere upubliserte dikt. De aller fleste er tonsatt av Brunsvik, med litt assistanse av Roaldsnes samt standardlåta «My Favourite Things» som kler diktet «Bassisten møter framande kvinner på Atlanterhavsvegen» – inspirert av Hoems opplevelse av den uforglemmelige konserten med den portugisiske vokalisten Maria João, den japanske pianisten Aki Takase og den danske mesterbassisten Niels-Henning Ørsted Pedersen i Molde Kino. Det er ett av spora der Hoem les sjøl med sin signaturtone i røysta – vi skal kanskje være glad for at han ikke synger som kona og dattera Ine – som ikke er med her.

Sjøl om Ine altså har fått «fri» her, så er familien så definitivt på plass. Kona Hilde møter vi som ei veldig bra og tydelig stemme med et flott uttrykk og glitrende diksjon. Hun synger både Hoems tekster på nynorsk og engelsk på «My Favourite Things» – like fint og troverdig begge deler. 

Dessuten bidrar Hoems svigersønn Trygve Waldemar Fiske med mer enn propert basspill og Hanna Paulsbergs inderlige og usedvanlig personlige saksofontone og Dag-Filip Roaldsnes´ elegante og nedtona pianokomp, kler både Brunsviks vokal og Hoems dikt på et bortimot perfekt vis. Bedre oppvarming til konserten under årets Moldejazz er vanskelig å tenke seg.   

Hilde Brunsvik har mye flott på hjertet.

Tidligere i år debuterte også Brunsvik (60) under eget navn – med egne tekster og med egen musikk. Her synger hun utelukkende på engelsk og det gjør hun med stor innlevelse, empati og ei vakker og sterk stemme som hun tør å dra på med og som hun gjerne tar det hele ned med også.

Hun har skrevet alt av både tekst og musikk og at det er en artist med røtter i både jazz, blues, viseang, folkemusikk og ganske sikkert også et forhold til historiefortellere som Joni Mitchell, skinner tydelig gjennom.

Og det er også som historieforteller, både låtskriveren og formidleren,  Brunsvik virkelig imponerer som på denne debuten som hun altså har venta lenge og vel med. Sammen med et fint band med Helge Olav Ellingsen på bass, Bjørn Klakegg på gitar og som vokal duettpartner på ei låt og nok en gang pianisten Dag-Filip Roaldsnes pluss noen ekstra bidragsytere til på enkelte spor, blir «Run for Love II» et vakkert lite visittkort som Hilde Brunsvik heldigvis valgte å gi oss – til slutt.

Dette har blitt to flotte bekreftelser på hva Hilde Brunsvik og Edvard Hoem har å melde – det er ikke reint lite.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.

 

 

Hilde Brunsvik og Edvard Hoem
Edvard Hoems Livet
NORCD/Musikkoperatørene
Hilde Brunsvik
Run for Love II
Park Grammofon/Musikkoperatørene

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg