Både geografisk og musikalsk er det et solid slektskap mellom Jo Skaansar og Camilla Granlien. Det får vi to vakre eksempler på her.

Både bassist, komponist og bandleder Skaansar og vokalist Granlien har nær tilknytning til Lillehammer. Om det er grunnen til at de samarbeider godt vet jeg ikke, men de makter i alle fall å knytte bånd mellom folkemusikk og jazz på et nydelig og spennende vis. Det skal vi snart komme tilbake til.

Jo Skaansar (35) har endelig funnet tid til å gi oss en musikalsk tilstandsrapport – ti året etter den «Den blåaste natt» så dagens lys. Da som nå var tekster av Edvard Hoem sentralt i Skaansars univers og du verden som Skaansar, som har brukt tida godt mellom de to utgivelsene og utdanna seg til psykolog, har «funnet» de rette melodiene til å løfte tekstene.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Som for ti år siden så synger den som bør ha de aller beste forutsetninger til å tolke Hoem, dattera Ine, og som i alle de settingene jeg har møtt henne det siste året så er hun en framifrå formidler. Skaansar har også funnet fram til tekster av sambygdingen Bjørnstjerne Bjørnson, Eivind Sudmann Larsen og Tor Ulven og i et nydelig melodisk, ettertenksomt og ofte litt melankolsk landskap, sørger Skaansar og Hoem for at tekstene får luft og nytt liv.

Det skader heller ikke på noen måte at Skaansar har invitert med seg et empatisk kremlag bestående av Håkon Mjåset Johansen (trommer), Oddrun Lilja Jonsdottir (gitar), Helge Lien (piano), Morten Michelsen (bassklarinett), Hayden Powell (trompet) og Trygve Seim (sopran- og tenorsaksofon) samt en strykekvartett. Den tonen til Seim……

Jo Skaansar renner ikke ned dørstokkene i platestudioene akkurat. Når han først gjør det så har han åpenbart noe viktig, inderlig og personlig å melde. Måtte det ikke gå ti år til neste gang.

Camilla Granlien (45) er en tradisjonssanger med ei flott stemme, fint uttrykk og tydeligvis med åpne sanser for innspill og inspirasjon fra ganske utradisjonelle kilder.

Her har hun samla tekster og melodier med opprinnelse i Hedmark hvis jeg har skjønt det rett og invitert med seg tre av kongerikets langt framskredne jazzmusikanter til å skape nye rammer for den «gamle» musikken.

Med perkusjonist Helge Andreas Norbakken, bassist Jo Skaansar og pianist Andreas Utnem ombord, så har skuta fått mulighet til å seile til helt nye steder. De tre har bidratt til å ta musikken inn i nye landskap samtidig som de sjølsagt behandler den med den største respekt.

Granlien er tydelig inspirert av reisefølget sitt og «Jeg går i tusen tanker» har blitt et sjeldent fint visittkort der tradisjonsmusikk og folkesanger møter jazzmusikanter. Herlig!

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.