André Roligheten og Tollef Østvang er sentrale herrer på begge disse utmerkede skivene. Vi snakker norsk/svensk samarbeid på øverste hylle.

Dobbel Roligheten, dobbel Østvang, dobbel Clean Feed og dobbelt opp med strålende og original musikk. Det må man vel si er et bra utgangspunkt for det aller meste.

Møtet med kvintetten Friends & Neighbors er på ingen måte overraskende av det framifrå slaget. Helt siden jeg hørte bandets første skive i 2011 så har pianisten Oscar Grönberg, trompeteren Thomas Johansson, tenorsaksofonisten og bassklarinettisten André Roligheten, bassisten Jon Rune Strøm og trommeslageren Tollef Østvang tatt stadig nye steg med samme besetning og med de samme idealene.

Dette er bandets fjerde skive og Roligheten, Strøm og Grönberg står for komposisjonene. Tankegodset som Ornette Coleman, Don Cherry, Charlie Haden og Ed Blackwell/Billy Higgins etablerte på slutten av 50-tallet over there, har vært en tydelig inspirasjonskilde for Friends & Neighbors hele veien og den melodiske frijazzen har de fem gjennom både kollektive og individuelle kvaliteter løfta opp til et nytt nivå anno 2018/19.

Det Friends & Neighbors har levert har vært tøft og spennende fra dag 1 – det er det så avgjort fortsatt.

Der Friends & Neighbors har lang fartstid bak seg, så er The Way Ahead en relativt ny konstellasjon. Initiativtakere er Roligheten og Østvang og de har invitert med seg flere av de ledende stemmene på begge sider av Kjølen. Carl XVI Gustaf och Silvia har sendt trompeteren Niklas Barnö, vibrafonisten Mattias Ståhl og trombonisten Mats Äleklint mens Harald og Sonja i tillegg bidrar med alt- og barytonsaksofonist Kristoffer Alberts og bassist Ola Høyer. Til sammen blir det et stjernelag i det moderne gata.

Tittelen mer enn antyder hva som er utgangspunktet for disse musikalske ekskursjonene. Ikonet Albert Ayler (1936-70) ga oss musikk med røtter i frijazz og gospel, og sikkert mye annet, som hadde titler som man vil nikke anerkjennende til når man ser tittelen på The Way Aheads debutalbum.

Det er likevel slik at Roligheten og Østvang har skrevet all musikken her – det hadde vært overraskende om Ayler hadde kommet opp med låter som het «Lakenskrekk» og «Tåkefyrste» – og den trigger åpenbart denne septetten til å skape landskap vi ikke har hørt mye til de seineste tiåra.

Dette er tøff, åpen, moderne musikk med solide røtter tilbake til noe viktig og originalt servert av noen av de aller beste på begge sider av Kjølen. Masse kred til alle involverte, men spesiell heder til André Roligheten og Tollef Østvang som bidrar heftig på begge utgivelsene.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.