Blant det jeg kan minst om er Eric Dolphys musikk tolka på sologitar av en slovensk musiker. Det gjør Samo Salamon noe for å ordne opp i.

Altsaksofonisten, fløytisten, bassklarinettisten og komponisten Eric Dolphy blei bare 36 år. Han døde i Berlin i 1964 der han var på spillejobb. Høyst sannsynlig døde han av udiagnostisert diabetes og mye tyder på at han kunne vært redda. Som det står på gravsteinen hans i hjembyen Los Angeles: “He Lives In His Music”.

På den korte tida hans liv og karriere varte, rakk han å sette store spor på så mange vis. Det har mange musikanter over store deler av kloden greid å sette pris på og Samo Salamon (43) har så avgjort sørga for det på et unikt vis.

Dolphy har vært en viktig inspirasjonskilde både som musiker og komponist. John Coltrane var også tydelig på det og Dolphy var også en del av Coltranes band en periode. Salamon, født, oppvokst og bosatt i Maribor i Slovenia, sier at i tillegg til Ornette Coleman så har Dolphy vært hans viktigste ledestjerne. Gitaristisk er John Scofield hans store mentor og han studerte også med Scofield for vel 20 år siden.

Om noen er i tvil om Salamon har gått i dybden på Dolphy, så tror jeg at han er den eneste – her på Tellus i alle fall – som noen gang har tatt for seg alle de 28 kjente komposisjonen til Dolphy og transkribert og arrangert dem for solo 6- eller 12-strengers akustisk gitar. Det skulle vel være bevis godt nok, vil jeg tro.

Når Salamon så viser seg å være en langt framskreden gitarist både teknisk og “innholdsmessig”, så har denne dobbelt cd-en blitt noe helt spesielt. Den er spilt inn i coronatida hjemme i stua til Salamon med kun en mikrofon og med husets katt som beskjeden bidragsyter med mjauing.

Denne hyllesten er langt bortenfor det jeg i min villeste fantasi
kunne se/høre for meg. Det er jo det som gjør musikk og spesielt jazz så spennende.