Drittøft!

Gitarist, komponist og bandleder Emil Storløkken Åse vet jeg falt i
musikkgryta i svært ung alder. Der har han åpenbart hatt en strålende
oppvekst i alle fall basert på dette heftige visittkortet.

Emil Storløkken Åse i sentrum for mye i Phønix. Foto: Kristoffer Hylland Skogheim

Når far heter Ståle Storløkken, og er den hippeste tangentmannen nord
for Dovre – minst, og mor heter Tone Åse og er en av kongerikets meste
spennende og sjangersprengende vokalister, og bror heter Amund
Storløkken Åse og spiller vibrafon i I Like to Sleep som har tatt
jazz-Norge med storm med sitt samarbeid med Trondheim Jazzorkester i
år, så er det ikke så veldig vanskelig å begripe at i den gryta både
putra og bobla det kraftig fra dag én.

For en oppfølger

I fjor debuterte bandet under navnet Emil Storløkken Åse’s Phoenix.
Fra nå av skal fuglen fly på egne vinger under navnet Phønix, men at
Storløkken Åse (26) fortsatt er særdeles sentral føringsoffiser for
det som skjer med bandet og musikken, bør det ikke herske mye tvil om.

Han skriver all musikken og skriver også stryke- og korarangementene
der det trengs. Når han så spiller gitar som et lite helvete – svært
positivt ment – i et estetisk skjæringspunkt mellom Jimi Hendrix og
Terje Rypdal, så er det ganske enkel matte å begripe at dette er
heftige – svært heftige – saker.

Originalt brygg

Musikken Storløkken Åse har skapt har elementer fra en rekke kilder i
seg. Sjøl hevder de at det finnes en klype jazz, psykedelika,
progrock, avantgarde, westernmusikk og pop i brygget og jeg har ingen
problemer med å kjenne smaken av alt dette. Og det smaker vanvittig
godt!

Når så sjelsfrendene Jenny Frøysa på barytonsaksofon, bassklarinett,
bass-synth, trekkspill og bakgrunnsvokal og August Glännestrand på
trommer, perkusjon og trommemaskin kompletterer den unike besetninga
på best mulig vis og åpenbart har skjønt alle intensjonene til
Storløkken Åse, så har dette blitt en heidundrendes manifestasjon på
at Harald og Sonja har fått en ny musikalsk eksportartikkel som er mer
enn klar for å innta en hvilken som helst scene hvor som helst på
Tellus.

Phønix anno 2024 er nemlig drittøft og den dobbelte vinylen kommer til
å bli spilt både titt og både ofte i heimen – høyt!

PS: Hvis familien Storløkken Åse er i beit for julegavetips til en
viss gitarist Rypdal, som jo far Ståle har spilt med i mange år, i
6391 Tresfjord, så er det bare å legge et eks av denne vinylen i
posten. Jeg føler meg rimelig trygg på at mesteren sjøl ville ha kost
seg kraftig med Phønix i heimen.

Phønix
«Intergalloptic Roundtrip»
Sonic Transmissions Records/Musikkoperatørene
0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg