De aller fleste musikanter går rundt med store og små drømmer. Gitaristen Øyvind Nypan har så definitivt fått oppfylt en av den store sorten med sitt New York-besøk.

Nå har det seg vel slik at de aller fleste jazzmusikanter gjerne vil avlegge jazzens hovedstad New York et besøk før eller siden. Når så det kan kombineres med å få spilt inn plate med noen av de hippeste gutta i klassen, så nærmer det seg sikkert Nirvana. Det er akkurat det 46 år unge Øyvind Nypan, opprinnelig fra Trondheim, men bosatt i Kristiansand, har gjort. Hvis han hadde like hyggelig som meg som lytter, så var denne januardagen for to år siden av det herlige slaget.

Det er liksom ikke på bare å slå på tråden til fire favorittmusikanter man aldri har truffet, og så er alt på stell. Det er sjølsagt mye orging før det hele er i mål, men Nypan er åpenbart ikke av typen som lar seg lett stoppe. Pianisten Taylor Eigsti, trommeslageren Justin Faulkner, bassisten Joe Martin og saksofonisten Ben Wendel – fire av The Big Apples aller mest attraktive unge herrer, men som heller aldri hadde spilt sammen før som kvartett – syntes tydeligvis forslaget til Nypan og låtene han hadde sendt dem på forhånd var av det gode slaget og i løpet av fem timer, uten øvelse på forhånd, var ti låter i boks og åtte av dem blir vi servert her.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

For mitt sanseapparat er det nesten utrolig at de fem aldri hadde møtt hverandre eller spilt sammen tidligere. De vakre og ikke spesielt kompliserte låtene til Nypan, bød åpenbart på mer enn nok av utfordringer for NY-gjengen og både solistisk og ensemblemessig er det masse flott som blir servert her i et tøft hardboplandskap. Nypan holder på alle vis samme klasse som disse unge storhetene og han har absolutt ingen grunn til å stå med gitaren i hånda – og det gjør han da heller ikke. Flott med slike drømmer – spesielt når de går i oppfyllelse!

Der jeg har møtt Nypan oftest er i en orgeltriosetting med Daniel Formo på B3 og Truls Rønning på trommer. Bandet har eksistert i mange år og har tidligere gitt oss «Directions» spilt inn i 2013.

Siden den gang har trioen jobba mye sammen og for knapt et år siden gikk de i studio igjen med sju Nypan-låter – ingen av de samme som på NY-skiva.

Her møter vi et svært så groovy og samspilt kollektiv og at Nypan har hørt en time eller to på John Scofield, som også har gjort ei trio orgelskive med Jack DeJohnette og Larry Goldings, bør han på ingen måte skamme seg over.

»Life of Three» er orgeljazz med masse tradisjonen i seg samtidig som de tre også skuer framover – heftige saker dette også.

Disse to utgivelsene forteller oss hvor bra Øyvind Nypan er, hvor allsidig han er og at han fortjener mye mer oppmerksomhet enn han har fått til nå.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.