Jeg lar meg ofte begeistre og fascinere av musikk. Karin Krog er et av de aller beste eksemplene på det og her begeistrer og fascinerer hun med liveinnspilling for aller første gang.

Helt siden jazzen festa grepet på meg for ganske mange tiår siden, så har snart 87 år unge Karin Krog vært et fantastisk reisefølge. Når jeg/vi trodde vi visste hvor vi hadde vokalkunstneren Krog, så staka hun ut en ny kurs – hun har aldri blitt stående fast noe sted musikalsk. Hun har utfordra seg sjøl og oss og om det har vært folkemusikk med familiære røtter, straight jazz, elektronisk musikk eller frijazz, så har Karin Krog vært en foregangskvinne og stor inspirator.

Endelig Live

Karin Krog har med andre ord vært med på det aller meste og derfor er det smått utrolig at det aldri har kommet et livealbum fra den uhyre produktive og heldigvis ustoppelige Karin Krog. Det skulle ikke skje nå heller, men lydteknikeren Pete Hurst på BLÅ i Oslo hadde opprydding i sin harddisk da han skulle slutte i jobben. Der fant han et opptak fra en konsert Krog gjorde på BLÅ den 20. september 2019 sammen med Terje Gewelt på bass og Staffan William-Olsson på gitar – The In Between Times. Det er en trio som har jobba sammen siden 2008 og de “kan” hverandre for å si det mildt.

Nydelig opptak

Denne konserten var jo aldri ment som noe plateutgivelse og kanskje akkurat derfor opplever jeg ei veldig avslappa stemning blant de tre – noe det for så vidt alltid er når jeg har hørt trioen live.

Krog fikk tapen tilsendt av Hurst, synes det låt ok og plukka ut elleve låter inkludert Joni Mitchells “All I Want”, Michel Legrands “Once Upon a Summertime/Watch What Happens”, “On a Clear Day”, “My Romance”, “Every Time We Say Goodbye” og flere egne låter, bl.a. den morsomme samarbeidslåta med John Surman, “Canto Mai”.

Dette er så varmt, stilsikkert og samtidig så unikt som det alltid er når Karin Krog inntar estraden som Bengt Hallberg sa de to spilte sammen. Gewelt og William-Olsson kler Krog og hennes uttrykk perfekt, for en varme og for en lytteevne, og denne livedokumentasjonen er det beste provet på det.

Pete Hurst og ikke minst Karin Krog, Terje Gewelt og Staffan William-Olsson skal ha all mulig takk for det som skjedde denne seinsommerdagen på BLÅ.