Danske Thomas Fonnesbæks usedvanlige bass-spill har tiltalt meg mye og
lenge. Her følger nok et eksempel på hans mesterskap.

Det å oppleve Thomas Fonnesbæk (47) sitt eminente bass-spill i levende
live er ren nytelse og det har sendt tankene mine i retning
Niels-Henning Ørsted Pedersen mer enn én gang. Så virtuost og så
smakfullt er det nemlig. Fonnesbæk har med andre ord tatt opp arva
etter den aller største og forteller oss at han sjøl nå også hører
hjemme helt der oppe.

Samarbeid

Blant de anledningene har jeg blitt aller mest imponert over
Fonnesbæks uttrykk, har vært i samspill med den italienske
mesterpianisten Enrico Pieranunzi. Mange har gjort sitt ytterste for å
følge opp arva etter Bill Evans, men få om noen har i mine ører makta
det i den grad Pieranunzi har gjort det. Hans bakgrunn fra klassisk
musikk fusjonert med et klangunivers henta fra Evans´estetikk, gjør
også Pieranunzi til en tangentbehadler i verdensklasse.

De to har jobba mye sammen på duo, som jeg fikk høre under Copenhagen
Jazzfestival for noen få år siden, og de låter framifrå sammen. Denne
gangen har Fonnesbæk bestemt seg for å utvide paletten og på turen til
Roma for vel et år siden inviterte Fonnesbæk også med seg
trommeslageren Roberto Gatto samt sopransaksofonisten Rosario Giuliani
og vokalisten Valentina Ranalli på noen av spora.

Med ni Pieranunzi-komposisjoner og ei låt hver seg av Fonnesbæk og
Gatto, blir vi altså invitert inn i et usedvanlig vakkert og melodisk
univers der samtalene flyter usedvanlig lett og der empatien er
åpenbar.

Thomas Fonnesbæk er en tradisjonsbærer og forlenger av ypperste merke.