Bergensbandet Shakai forteller oss på første forsøk at de har mye spennende og vakkert å by på.

Kvintetten Shakai, som er et japansk ord for samfunn, har eksistert siden 2015 og har nå, etter noen års pause, kommet med si andre plate. Nå er det slik at siden de ikke har sin base i hovedstaden, men i Bergen, så er det bortimot en naturlov som sier at det er svært vanskelig å oppnå den oppmerksomheten man ellers ville ha fått. Mitt første med Shakai forteller meg så absolutt at de fortjener godt med oppmerksomhet.

Samfunn med flotte individualister

Annonsørinnhold

STOR PÅGANG: Sikre deg Lykos populære kalender her

Bassist og bandleder Eline Rafteseth har med seg vokalist Gabriela Garrubo, trommeslager Kenneth Kapstad, tenorsaksofonisten og fløytisten Elisabeth Lid Trøen og gitarist og lapsteelist Simen Walle.

Det er en gjeng med en rekke referanser å hente fra og det gjør de da også. Rock, singer-songwriter og ikke minst jazz er viktige ingredienser i denne gumboen som smaker veldig godt og overraskende – overraskende fordi jeg ikke kjente til bandet fra før.

Historier

Tekstene, både på norsk og engelsk, er fine små noveller som forteller historier om både de store og evige spørsmåla, små hverdagslige hendelser og det skues både bakover og fremover. Alt dette formidler Garrubo på et inderlig vis og hun forteller oss samtidig at hun har en mye større palett enn fargene på latindebuten hennes viste oss. En strålende formidler – intet mindre.

Dessuten vil jeg trekke frem Elisabeth Lid Trøen. Hun er en musikant og saksofonist som tar nye og store steg for hver gang jeg hører henne. Her viser hun seg frem med en autoritet og et trøkk som antyder enda større ting fra henne i tida som kommer.

Is It Jazz? Records er det herlige navnet på plateselskapet til Shakai. Det er et betimelig spørsmål her også, men det betyr faktisk ingen verdens ting. Det som betyr noe er at det er flott musikk og det er det.