Etter ei rundreise på et par dusin album siden debuten i 1975 har Jan Eggum nå landa i sitt kjære Bergen. Det har blitt ei lykkelig gjenforening for både Eggum, Bergen – og alle oss andre.

Jan Eggum (67) har greid mesterstykket både å holde seg på toppen og samtidig hatt evnen til å fornye seg gjennom hele karriera si. Årsakene er sikkert mange, men hans ustoppelige nysgjerrighet, hans evne til å oppsøke nye utfordringer – som i Rio på forrige skive og til en hver tid spille med nye og dyktige musikanter, er garantert noen av dem. Som Pat Metheny sa i et møte med musikanter og publikum i Molde for noen år siden: spill alltid med musikanter som er bedre enn deg. Jeg føler meg overbevist om at Eggum er relativt enig i den uttalelsen.

Nå har han altså for første gang på 15 år, i innspillingssammenheng vel å merke, tatt turen til sitt kjære Bergen og invitert med seg mange fra den «nye« generasjonen musikanter som Chris Holm, Ivar Thormodsæter, Jørgen Sandvik og ikke minst Yngve Leidulv Sætre som i tillegg til å traktere alle hånd tangenter også har produsert herligheten. Det har ført til bruk av både strykere og blåserekke og en av kongerikets – ikke bare landet Bergens – aller beste saksofonister, Kjetil Møster, krydrer akkurat slik bare han kan når han blir spurt om det.

Når så umiskjennelige Eggum, en av våre aller, aller beste låtskrivere og historiefortellere, fortsatt har evnen til å skrive både låter og ikke minst tekster med det helt spesielle ved seg, som både er samfunnskritiske og morsomme samtidig som de hyller all mulig slags kjærlighet, moral/feil moral og hans oppvekst i Laksevåg, så har vi fått nok et minneverdig Eggum-kapittel med «Alt, akkurat nå». Jan Eggum er minst like bra som han alltid har vært – akkurat nå. Vi gleder oss til de neste 45!

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.