Noe, eller ganske mye forresten, forteller meg at Terje Formoe er et
lekende menneske – homo ludens. Denne gangen viser han oss det med
sitt ferske album som handler om å elske, miste og finne mening.

Terje Formoe (74) har med sin enorme Kaptein Sabeltann-suksess lett
kunne lagt beina på bordet og skua utover hva han enn måtte ha ønska å
skue utover. Jeg kjenner ikke Formoe, men han forteller meg gjentatte
ganger at det er ikke slik han er skrudd sammen. Han må åpenbart
skape, han må videre. Det skal vi være svært glad for.

Historieforteller

Annonsørinnhold

Her er de beste kjøpene på januarsalget

Formoe har fortalt oss før at han er en historieforteller av meget
solid klasse og denne gangen bekrefter han det i større grad enn
noensinne. Jeg har langt i fra hørt alle de 400 visene han har
skrevet, men her opplever jeg at han har kommet dit i livet at han
ønsker å være så inderlig, personlig og ærlig som han kanskje aldri
har vært tidligere.

Kjærleiken

Formoe forteller på et enkelt og liketil vis om kjærlighet mellom to
på samme sted, mellom voksne og barn og omsorgen vi bør ha for jorda
vi er i ferd med å ødelegge. Med sin nedpå måte å synge på løfter han
frem tekstene slik at vi blir “tvunget” til å lytte og når han så har
noe å melde så er det slik det skal være.

Arrangementene varier fra låt til låt og kler tekstene på et varmt vis
med forskjellig besetning plukka ut med fingerspirzgefühl.

Inger Hagerups dikt på “En liten vise” snakker til meg i spesiell grad
– sikkert fordi livet ikke alltid spiller på lag: “Så er min hånd
igjen blitt tom – Den holdt bestandig nesten om de ting jeg ville
verne”. Dette og mye mer formidler Terje Formoe til hjertene.

Terje Formoe: Ikke hvil deg plagsomt mye på ei god stund ennå!