Kjell Harald Litangen, eller bare Litangen, viste oss for et år siden at han er mye mer enn “bare” en strålende sidemann i alle slags settinger med debutskiva si, “Diversions”. Her kommer oppfølgeren som bekrefter det på alle mulige vis.
Kjell Harald Litangen (48) kommer fra Karmøy, men har vært en viktig del av hovedstadens musikkmiljø i en årrekke. Grunnen er veldig enkel og åpenbar: han er en usedvanlig dyktig og ikke minst allsidig musikant som trakterer allehånde strengeinstrumenter og som nå altså forteller oss for andre gang på et år at han mye unikt og spennende på hjertet.
Pandemien har sikkert vært sterkt medvirkende til at Litangen har fått anledning til å gå i dybden og finne ut av hva og hvem han er som musikant. Inspirasjonskildene er mange og det er tydelig at han er en bortimot grenseløs når det gjelder sjangertilknytning.
I sitt hjemmelaboratorium har han benytta det han har av strengeinstrumenter og miksa det sammen med følsom bruk av hva nå enn studiofasilitetene hadde å by på. Om det er jazz, rock, americana eller andre herligheter som er fundamentet, så makter Litangen å sette sitt eget sterke bumerke på det hele.
I stor grad gjør han alt sjøl, men jeg tipper han fikk raskt ja fra både trommeslager Torstein Lofthus, bassist Kjetil Dalland, tangentør Espen Eriksen, trompeter Ole Edvard Antonsen og gitarist Thomas Dahl – vi snakker a-lag på alle plasser her – da han spurte om de kunne tenke seg å bidra på et eller flere av spora. Alle gjør en framifrå jobb med sine helt personlige krydder.
Vi snakker vakker, melodisk, original musikk med sterkt særpreg. Litangen har nok en gang fortalt oss hvilken flott og særegen stemme han er og har.
PS Denne utgivelsen finnes kun digitalt.
«A Fine Line»
da Works
