Den “amerikanske” trioen Family Plan debuterer på et vis som forteller oss at både kollektivt og individuelt så kan vi vente oss mye spennende i åra som kommer. Allerede nå faktisk.
Opp med hånda dere som har hørt om den canadiske pianisten Andrew Boudreau og trommeslageren Vicente Hansen og bassisten Simón Willson – begge fra Chile -, alle bosatt og virkende i jazzens hovedstad New York. Ikke det nei? Ingen grunn til å føle seg uvitende av den grunn – bortsett fra den aller innerste krets over there, tror jeg de tre er relativt ukjente størrelser. Nå er det derimot mulig å gjøre noe med det – og det anbefales.
Jeg er altså så heldig at jeg via postvesenet i ymse land blir fora med ny og overraskende musikk gjerne flere ganger i uka. Family Plan hører hjemme i den kategorien. Jeg ante absolutt ingenting da musikken inntok øregangene og resten av sanseapparatet og hadde heller ingen forventninger. Jeg stilte med åpent sinn – og lot meg begeistre.
Denne trioen, befolka av unge meget lovende individualister og kollektivister, har eksistert i Brooklyn siden 2018. De er med på å bekrefte at New York nok fortsatt er den største jazzsmeltedigelen på kloden. Noe forteller meg at alle tre har inntatt USA i første omgang for å studere for seinere å utforske veien videre.
De forteller meg med et repertoar alle har vært med å skrive låter til at de har hele den moderne jazzhistoria innabords. De har også klassisk musikk i inspirasjonsbanken og i postproduksjonen og mixen har Hansen, med danske røtter noen generasjoner tilbake, tilført spennende krydder gjennom smakfull bruk av beats, overdubbing, neddempa støy og elektronikk. Tenorsaksofonisten Kevin Sun gjester også på ett av spora.
Band som The Bad Plus og The Necks blir nevnt som inspirasjonskilder og det sier noe om hvor vi er på vei, men bare delvis. The Family Plan er nemlig på vei til et helt eget og fascinerende sted.
«Family Paln»
Endectomorph Music/endectomorph.com
