Det å finne sin egen, unike stemme er det de aller fleste musikere leter etter. Noen finner det til en viss grad, noen ytterst få greier det noe så veldig. Geir Sundstøl hører hjemme i den kategorien.
Keivhendte Geir Sundstøl har rukket å bli 55 år. Han har rukket svært mye mer enn det også. Han er enkelt og greit den mest ettertrakta musikeren i kongeriket og er den som har bidratt på flest
plateinnspillinger – uansett sjanger! Årsaken er ganske så åpenbar: han er så vanvittig bra, han er usedvanlig allsidig og han spiller et vanvittig antall instrumenter som kan være med å fargelegge “alle” settinger.
Den viktige sjetterunden
I skøytesporten handler det ofte om den magiske tredjerunden, men Sundstøl dobler sjølsagt det antallet og med sin sjette soloutflukt siden 2015 stadfester han hvilken eminent musikant og innovativ retningsgiver han er. Han åpner døra og tar oss med på en rekke utflukter til steder de færreste av oss noensinne har besøkt tidligere. Spennende, personlig og annerledes er bare forbokstaven.
Hva spiller han?
Det er nesten enklere å svare kontrært på det spørsmålet: hva spiller han ikke! Jeg gjør likevel et forsøk. Hold pusten folkens: National tri-tone, bulbul tarang, pedal steel, guitar-o-lin, marxophone (visste ikke at salige Karl dreiv med slikt forresten), Logan string melody, casio PT 30, Teisco gitar, munnspill, pauker, National duolian, casio SK-1, Minimoog, Juno-6, Suiko ST-100, omnicord, perkusjon, optigan, mandolin, el-bass, rørklokker, vibrafon (med bue), wurlitzer sideman, clavinet, Shankar guitar, bassmunnspill, seks strengs bass og vocoder.
Greide du å lese instrumentparken til Sundstøl på en pust? For sikkerhets skyld så er dette bare en liten del av det han trakterer.
I musikken Sundstøl har skrevet her finnes det ei vakker, ettertenksom og melodisk, fra tid til annen ganske melankolsk, åre. Å båssette den
er i mine ører heldigvis fullstendig umulig – det understreker bare hvor særegen Geir Sundstøl er i sin gjøren og laden og i sin tilnærming til det å skape musikk.
For første gang har Sundstøl også invitert med en strykekvartett og det gir sjølsagt musikken ytterligere ei farge. Når så gjestelista – alt er spilt inn etter klipp og lim-metoden med maks to eller tre i studio samtidig – består av Mats Eilertsen, Hildegunn Øiseth, Anders Engen, Audun Erlien, David Wallumrød – Spirit in the Dark-bandet med
andre ord -, Jo Berger Myhre og de sterke stemmene til Ivar Orvedal og Sanne Rambags på ett spor, så er det ikke veldig krevende matte å
begripe at reisefølget til mester Sundstøl også hører hjemme på aller øverste hylle og er med å lime dette sammen til en schwær og totalt
unik opplevelse.
Totalt original
Geir Sundstøl forteller oss nok en gang hvilken enorm musikalsk personlighet han er og hvilken totalt unike stemme han er i besittelse av. Han er en nasjonalskatt – intet mindre.
«Sakte film»
Hubro/Musikkoperatørene
