Tyske Jenny Erpenbeck er et nytt bekjentskap for meg. Det var på høy tid for det er til å forstå at hun blir nevnt i Nobelpris-sammenheng.
Jenny Erpenbeck (53) er på ingen måte noen nykommer. «Hjemsøkelse» er hennes tredje roman som er oversatt til norsk og kom ut på tysk allerede i 2007. Som med all stor kunst så er den tidløs og den har ingen problemer med å være strålende og relevant også i 2020.
Gjennom den korte romanen, når det gjelder antall sider, og språklig sett svært økonomiske og presise måten Erpenbeck forteller den unike historia om et lite område i skjæringspunktet mellom øst og vest i Tyskland, så makter hun på et særdeles personlig vis å fortelle ei mektig historie om gårsdagens og samtidig også dagens Tyskland.
Erpenbeck har benytta et spesielt grep i forbindelse med denne historia. Gjennom et bitte lite geografisk område, som stadig består, men som er i forandring hele tida på sitt vis, løfter hun fram en rekke menneskeskjebner både før andre verdenskrig, i DDR-perioden og i tida etter. Det er intet mindre enn ei særdeles spennende reise Erpenbeck inviterer oss med på.
Måten å fortelle historia på, sjølve fortellinga og det språklige mesterskapet gjør Jenny Erpenbeck til ei stemme jeg garantert vil avlegge mange besøk i åra som kommer. Mitt eneste lille minus er at det kan være litt vanskelig fra tid til annen å vite hvem som til enhver tid blir omtalt. Uansatt bli ikke overraska om det er en framtidig Nobelpris-vinner vi har med å gjøre.
Hjemsøkelse
Forlaget Oktober
