Den brasilianske låtskriveren og vokalisten Ivan Lins har vært mitt på mi favorittliste i mange, mange år. Dette møtet med Lins, gjester, lite band og symfoniorkester er nok en bekreftelse på hvorfor.

Allerede på 70-tallet blei Ivan Lins (78) løfta fram som den neste store etter Antonio Carlos Jobim i Brasil. Nå, 600 sanger og et 50-talls album seinere, er det ikke mye tvil om at han er den store forlengeren av det Jobim mer eller mindre starta.

Først Brasil

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Sjølsagt var det på hjemmebane at Lins blei et stort navn først. Som med en hel del andre så oppdaga Q, bedre kjent som Quincy Jones, talentet og potensialet rundt 1980 og fra da av har store deler av Tellus også oppdaga Lins´ storhet. Han skriver altså så usedvanlig vakre melodier med røtter i samba, andre brasilianske herligheter og jazz og alltid med sitt helt spesielle særpreg, og når han så tolker stort sett andres tekster med sin milde, følsomme stemme slik bare han kan, så blir det alltid høytid i heimen når Lins melder seg.

Ny dimensjon

Lins er altså ei superstjerne som absolutt ikke har begynt å trappe ned. Han bor halve året i Rio og halve året i Lisboa og turnerer en hel del. Da tilbudet kom fra sjefen for det mer enn oppegående plateselskapet Resonance Records, George Klabin, om å gjøre ei innspilling som involverte symfoniorkester, så var det ikke nei i Lins´munn.

De to blei enige om elleve mer eller mindre kjente Lins-låter – han har jo en del å velge blant – og først blei kompet, bestående av gitaristen Leo Amuedo fra Uruguay, sjefen Josh Nelson på piano, den cubanske bassisten Carlitos del Puerto og den brasilianske trommeslageren Mauricio Zottarelli spilt inn i Los Angeles, så blei vokalen lagt på seinere. Stort sett er det altså Lins som synger, men gjestene Dianne Reeves, Jane Monheit, det nye talentet Tawanda på vokal og trompeter Randy Brecker på ett spor hver, sørger for ytterligere vakkert krydder.

Når så arrangementene til tysk-amerikanske Kuno Schmid blir tatt vare på på aller beste vis av Tblisi Symphony Orchestra i Georgia og alt sammen miksa med empati av Klabin, så har dette blitt nok et møte av det minneverdige slaget med en av mine store favoritter, Ivan Lins.