Jim Snidero er en amerikansk altsaksofonist som dukker opp i min bevissthet med alt for sjeldne mellomrom. Han leverer nemlig hver eneste gang og denne gangen sammen med den fremragende gitaristen Kurt Rosenwinkel.

Til tross for at Jim Snidero (64) har vært aktiv på den internasjonale scena i rundt 40 år og gitt ut mange skiver til stor jubel – topp score og 5 stjerner i DownBeat for den seineste “Live at The Deer Head Inn” – så har han aldri fått det store gjennombruddet. Spør meg ikke hvorfor – kvaliteten står det i alle fall ikke på.

I en tradisjon som henter mye fra en legende som Phil Woods, er Snidero absolutt en tradisjonsbærer med blikket retta fremover som med sin nydelige og varme tone og kompromissløshet fortjener å bli lytta til av mange flere.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Her har han tatt med seg panzertrioen fra liveskiva. Det vil si Orrin Evans på piano, Joe Farnsworth på trommer og Peter Washington på bass. I denne tradisjonen er det ikke mulig å be om så mye mer faktisk.

Overraskende er det kanskje at en av de store gitaristmodernistene Kurt Rosenwinkel er henta inn som gjest. Rosenwinkel har ved en rekke anledninger vist at han er i besittelse av en enorm allsidighet og Snidero satte seg ned i pandemi-perioden og skrev ny musikk spesielt med Rosenwinkel i bakhodet.

Det har vist seg å funke helt strålende. I tillegg til seks nyskrevne låter fra Snideros penn, så får vi også flotte tolkninger av balladene “It Might As Well Be Spring” og McCoy Tyners “Search for Peace” – alt gjort med empati og unik formidlingsevne.

Jim Snidero må gjerne inviteres til ei scene eller en festival her hjemme – inn til det skjer er “Far Far Away” mulig å hygge seg med både ofte og lenge.