Musikk dreier seg i stor grad om møter. Dette møtet mellom veteranen Ketil Bjørnstad og den fremragende unge fiolinisten Guro Kleven Hagen er blant dem som aldri vil bli glemt. Aldri.

Ketil Bjørnstad (67) – en dag til – har vært fødselshjelper til en rekke møter opp gjennom si karriere. Møter som har fått evighetens stempel på seg. Slik er det også med dette tidløse treffet med Guro Kleven Hagen (25). De kommer fra forskjellige generasjoner, men det har så avgjort absolutt ingen betydning: her snakker vi om to stemmer som har noe helt spesielt ved seg og som utfordrer og kler hverandre på et høyst inderlig vis.

Bjørnstad har samarbeida med blant andre cellisten David Darling i dette formatet tidligere, men det er første gang han har skrevet for piano og fiolin. Etter å ha hørt Kleven Hagen med ujevne mellomrom siden 2010, og blitt stadig mer imponert over det gudebenåda talentet fra Valdres, så dukka muligheten for å gjøre denne ekskursjonen opp og heldigvis takka Kleven Hagen ja til tilbudet fra Bjørnstad om å skrive ny musikk for henne og duoen.

Det hele begynner likevel med en utvida versjon av «Sommernatt ved fjorden» som Kleven Hagen har vært begeistra for i mange år. Den har fått navnet «Oda Krohg, 1927» og har fått nok en dimensjon ved seg gjennom denne tolkninga. Du verden så vakkert!

Bjørnstad har skrevet en suite på 18 melodier for Kleven Hagen. Tonen og uttrykket hennes kler alt – jeg mener alt – like godt. Jan Garbarek sa en gang om ny musikk han skulle presentere at den låt akkurat likedan som før, men helt forskjellig. Slik er det med Bjørnstads musikk også. Det tar et hundredel av et sekund å fatte at det er han som har skrevet dette – det låter så bjørnstadsk som vel tenkelig, men samtidig helt forskjellig. Det har med nyanserikdommen å gjøre og den unike kloa han er i besittelse av som ingen andre er i nærheten av.

Bjørnstad kommer jo fra den klassiske verden, men skjønte raskt at det finnes andre univers der ute. Det er på sett og vis det han har invitert med seg Kleven Hagen til her og at hun er en musikant med store ører og åpne sanser som lar seg utfordre og som stortrives i disse landskapene er så tydelig som bare det.

Her snakker vi om to musikalske sjelsfrender som har møtt hverandre på et usedvanlig nivå i ønsket om å gi hverandre og oss noe uendelig vakkert og tidløst. Det har de lykkes noe så voldsomt med.

Jeg er så heldig at jeg kan sitte nesten en sommernatt ved fjorden å nyte denne musikken. Jeg vet jeg er heldig, men jeg lover at den egner seg hvor som helst ellers også.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.