John Surman har i flere tiår vært blant mine store favoritter. Også i godt voksen alder bekrefter han sitt mesterskap med et flott nytt band.

 

Sjøl om den engelske sopran- og barytonsaksofonisten, bassklarinettisten, komponisten og bandlederen John Surman (79) sitt favorittlag Stabæk rykka ned i fjor, så beholder han sjøl så absolutt sin posisjon i jazzens Premier League med svært god margin. Noen synes kanskje det er en smule merkelig at en verdenskjent engelsk musiker er Stabæk-supporter, men den enkle forklaringa er altså at Surman er bosatt kun et langt frispark fra Nadderud stadion, Stabæks hjemmebane.

Tonen

Tre sopransaksofonister tar det meg et hundredel av et sekund å kjenne igjen. Det er Jan Garbarek, Wayne Shorter og John Surman. Det sier en hel del om på hvilket nivå sistnevnte befinner seg for meg: helt der oppe. Slik har det vært leeeenge og slik er det fortsatt.

Surman har møtt oss i en rekke settinger opp gjennom åra – alt fra solo til store ensembler. Uansett så har Surmans unike personlighet, tone og varme satt sitt preg på musikken og det fortsetter den med.

Nytt band

Sjøl om Surman kan benytte kollektivtrafikk med honnørbillett, og har gjort det i mange år, så har han på ingen måte slutta med sitt kreative og spennende musikalske korstog. Til sitt relativt nye band med den strålende unge engelske gitaristen Rob Luft, våre egne Thomas Strønen på trommer og Rob Waring (han er opprinnelig amerikansk, men vi synes avgjort han er norsk etter mange tiår her) på vibrafon – like personlige og uttrykksfulle som Luft begge to, så tok Surman med seg ti nye låter/skisser til legendariske Rainbow Studio i Oslo.

Der lot han de tre andre få kle musikken slik de synes det passa best uten strenge kjøreregler og du verden som de har funnet frem til nydelige og unike innfallsvinkler.

Musikken er melodisk, luftig, søkende, vakker, ofte nedpå og hele tida veldig surmansk, noe som er et voldsomt kvalitetstegn i mi bok. Og så den fantastiske tonen til Surman da – og ikke bare i sopranen. I alle horna! John Surman rykker aldri ned!

PS Up Argyle og De blaa! (Jeg vet den er intern, må det får gå!)