Både som historieforteller, formidler og sanger er Sigvart Dagsland en gigant – intet mindre. Her kommer det et nytt prov på det.
Det har seg slik at jeg “alltid” har vært en Sigvart Dagsland-tilhenger. Det til tross for at han befinner seg et godt stykke utenfor det musikalske universet jeg stort sett oppholder meg i. Årsak? Jeg synes bare at han er så forbanna bra, så ekte, så inderlig, smakfull og så troverdig som vel mulig.
Nå er det ei stund siden våre veier krysset hverandre. Likevel følte jeg meg ganske så trygg på at han ville gi meg – og oss – bare mer av det vi har blitt så begeistra for gjennom flere tiår. Det vil si popmusikk av typen kvalitet på alle områder og slik har det sjølsagt blitt.
Nok en gang har han samarbeida med bømlingen Mike McGurk om tekstene. Det betyr sjølsagt at det er ekthet over historiene som fortelles og formidles – historier som får alle med empati innabords til å tenke seg om en gang eller to til. Det er historier som er så allmenngyldige at vi alle kan kjenne oss igjen. Historier, tanker og betraktninger som er så langt fra popens forflata null-visjoner som vel tenkelig.
Når så Dagsland på sin uforfalska Stavanger-dialekt, med en stemmeprakt som han har skjemt oss bort med fra starten, perfekt diksjon og ikke minst med sin unike personlighet, forvalter tekstmaterialet med et knippe sedvanlig fengende låter med spor av gospel og soul i seg, så har “Elefanten i rommet” blitt årgangs-Dagsland av beste merke.
Det skader sjølsagt heller ikke at Dagslands høyre hånd Torjus Vierli, i spissen for et usedvanlig smakfullt lag instrumentalister, en nydelig duett med Marthe Wang, samt flotte korbidrag, er med på å løfte denne musikalske meldeposten til Dagsland til en av hans aller beste. Sigvart Dagsland er den beste Dagsland som finnes. Ferdig snakka.
PS Så ka gjørr eg nå, synger Dagsland i låta Dinosaur. Jeg kan ikke noe for det, men da går tankene umiddelbart til You Tube-klassikeren til Jon Almaas og Hans Morten Hansen fra Side om side. Akkurat den replikken førte til latterkrampe og minst ti takes. Hysterisk morsomt – Dagsland greide seg sikkert med ett take – trur eg…..Kanskje ikke….
«Elefanten i rommet»
Yellow Ball Music/Musikkoperatørene