Saksofonisten og komponisten Miguel Zenón, opprinnelig fra Puerto
Rico, er for meg en av de virkelig visjonære nye stemmene i jazzen.
Her følger nok et bevis på det.

Etter at altsaksofonisten Miguel Zenón (47) ankom USA for godt og vel
20 år siden for studier på Berklee i Boston og i New York, så har det
aldri vært noen som helst form for tvil om hans enorme talent. Etter
hvert har han både blitt tildelt Grammy-pris samt de svært
høythengende MacArthur Fellowship, Guggenheim Fellowship og i år også
blitt Doris Duke Artist. Uten unntak snakker vi om de mest
prestisjetunge anerkjennelsene over there.

Frisco Kid

Annonsørinnhold

Norge: Spaoppholdet du bør unne deg

Om den nå New York-bosatte Zenón noen gang har vært bosatt i San
Francisco, vet jeg ikke. Han har i alle fall vært en en viktig del av
SF Jazz Collective i 14 år og, etter at han fikk i oppdrag å skrive
dette verket for kollektivet i 2022, så satte han seg kraftig inn i
byens historie og intervjua blant annet et 50-talls ressurspersoner.
Det var med å danne grunnlaget for multimediaprosjektet som hadde
urpremiere for to år siden og som nå endelig finnes tilgjengelig på
plate også – musikken i alle fall.

Alle de elleve låtene har sin helt spesielle historie med forbindelse
til The Golden Citys opprinnelse og framveskt som Zenón beskriver i
tekstheftet til cden.

For meg blir det likevel ikke programmusikk, men en variert gumbo der
Zenón viser hvilket enorm kapatitet han er der han fusjonerer mye av
det han har tatt til seg av moderne jazz med impulser fra sitt
latinske opphav – det latinske er jo også en viktig del av Friscos
historie.

Unikt band

Når så Zenón har satt sammen et band som låter annerledes enn alt
annet som har vederfaret i alle mitt mottaksapparat, så har “Golden
City” blitt nok et høydepunkt i Zenóns karriere. Med seg har han et
“komp” bestående av Matt Mitchell på piano, Miles Okazaki på gitar,
Chris Tordini på bass og Dan Weiss på trommer pluss sin sambygding fra
Puerto Rico Daniel Díaz på perkusjon og tre blåsere i tillegg til seg
sjøl: Alan Ferber på trombone, Jacob Garchik på tuba og trombone og
Diego Urcola på trompet og ventiltrombone. Særdeles trombonetungt med
andre ord og veldig tøft arrangert og spilt.

Dette er musikk som både Miguel Zenón og San Francisco har all grunn
til å være svært stolt av. Den er sterk melodisk, harmonisk og rytmisk
og den har enorm variasjon i uttrykket og det groooover uten stans.
Når det så er toppmusikanter samala rundt sjefen Miguel Zenón så er
det ikke så mye mer på mi ønskeliste i alle fall.

PS Måtte vi bli forskåna fra å få Donald Trump tilbake til makta.
Verden fortjener ikke det.