Ben Wendel er virkelig en av de saksofonistene som ville sette sitt solide preg på moderne jazz i åra som kommer. Her er tre prov på hvorfor.

Ben Wendel (48) er født i Canada, men oppvokst i Los Angeles og nå bosatt i New York. Forhåpentligvis fører det ikke til 25% straffetoll fra den forrykte Donald. Wendel er nemlig et solid bevis på hvor høy kvalitet det er på canadiske varer; han er i mine ører en av de beste og viktigste saksofonistene på Tellus for tida.

Solid bakgrunn

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jazzfolket blei i stor grad først oppmerksom på Wendel i det spennende bandet Kneebody, men han har også bidratt til storheter som Bill Frisell, Terence Blanchard, Louis Cole og Snoop Dogg og Prince. Her hjemme har vi fått oppleve han sammen med Ellen Andrea Wang på Moldejazz. Dette sier en hel del om bredden i Wendels kunstnerskap og på hvilket nivå han befinner seg.

Tre forskjellige visittkort

I fjor høst kom «Understory: Live at the Village Vanguard». Fra verdens mest ikoniske jazzklubb har noen av de mest historiske liveinnspillingene blitt gjort og Wendel føyer seg elegant inn i den historiske rekka.

Med en utmerka trio i ryggen bestående av Obed Calvaire på trommer, Gerald Clayton på piano og Linda May Han Oh på bass, presenterer Wendel et repertoar bestående av seks originallåter pluss «On the Trail».

Vi snakker moderne, melodisk, ekspressiv og utadvendt jazzmusikk på aller øverste hylle og Ben Wendel viser hvilken stor personlighet han er og har.

Overliggere

Det har seg slik at veldig mange av skivene som kommer til gards blir liggende til marinering både lenge og vel – kanskje for alltid. Jeg rekker rett og slett ikke over alt. Det har ført til at Wendels to forrige utgivelser på det svært langt framskredne engelske selskapet Edition Records har blitt liggende. En skam sjølsagt, men nå var det ei fin anledning til å hente de opp i alle fall.

I 2023 ga Wendel ut noe helt annet – stort sett unnfanga under pandemien da det var bortimot umulig å møtes i et studio.

Det førte til at Wendel la grunnlag for seks låter i sitt hjemmestudio med tenor- og sopran saksofon, basun, EFX og håndperkusjon som sine allierte.

Deretter inviterte han vokalisten Cécile McLorin Salvant, trompeteren Terence Blanchard, gitaristen Bill Frisell, fløytisten Elena Pinderhughes, vokalisten José James og pianisten Tigran Hamasyan til eleverte «samtaler» på hvert sitt spor.

Noe av musikken har Wendel skrevet sjøl, mens McLorin Salvant synger «I Loves You Porgy», Frisell gjør sin egen «Throughout» og José James gjør en original versjon av «Tenderly».

Originalt og flott gjort, men kanskje i meste laget Wendel fra tid til annen slik at for eksempel McLorin Salvant og James drukner litt.

2020

For nesten fem år siden kom «High Heart» – nok en utgivelse som viser oss ei annen side av Ben Wendel.

Her har han skrevet all musikken og spiller tenorsaksofon, EFX, piano, elpiano og basun.

Med seg har han igjen et annet lag: Gerald Clayton og Shai Maestro på tangenter, Michael Mayo på vokal, Joe Sanders på bass og Nate Wood på trommer.

»High Heart» er nok et høyst originalt visittkort fra musikeren og kunstneren Wendel. Det handler om møtet med den digitale tidsalderen og hva den gjør med oss og hva det betyr å være kunstner. Han funderer på om digitaliseringa har vært med å demokratisere kulturen og om skillet mellom høy- og lavkultur er på vei bort. Hva er den rette veien å følge videre?

Wendel mener ikke å ha svarene på disse spørsmålene, men musikalsk gir han både her og på de andre utgivelsene en rekke svar på hvem og hva han er.

Svaret på det er at Ben Wendel er en av de viktigste samtidstemmene i jazzens og tilliggende herligheters verden.