Den engelske pianisten Alexander Hawkins er i mine ører en av de aller viktigste nye stemmene i pianojazzens univers.
Den 44 år gamle Alexander Hawkins har sakte, men sikkert etablert seg på ei stadig høyere hylle i jazzens verden. Hadde han ikke kommet fra fotballøya, men fra det som en gang var det forjettede land, så hadde
Hawkins hatt jazzikalsk verdensherredømme allerede. Med hans ferske solo-visittkort på plass, så er det uansett å håpe at store deler av musikkverdenen får oppleve hans genialitet.
Forskjellige settinger
Hawkins, født og oppvokst i en akademikerfamilie i Oxford med en svært musikkinteressert far, har gått den relativt tradisjonelle veien via klassisk musikk før improvisert musikk fikk en stadig viktigere plass i livet hans. Bach og Ligeti og seinere Bartók har vært viktige inspirasjonskilder for Hawkins og er det fortsatt og måten han har kombinert det med filosofien til Chicago-kollektivet AACM og pianister som Craig Taborn, David Virelles og tidligere retningsgivere som Mary Lou Williams, Mal Waldron og Cecil Taylor, har ført til et helt unikt solopiano-uttrykk.
Korte låter
Det strålende og informative tekstheftet til cd-en, slikt finnes ikke i strømmeuniverset gitt, forteller oss hvor Hawkins kommer fra og hvordan disse 13 landskapene har vokst frem. Her er det mange typer
stemninger skapt av en teknisk briljant pianist som ikke bruker teknikken til å imponere, men til å skape noe høyst inderlig basert på inspirasjonskilder og omskapt til hans svært personlige språk.
Her er det mulig å høre noe lyrisk, varmt og empatisk – musikk skapt ut av kraft og overbevisning. Dette er musikk skapt av Alexander Hawkins og som ikke kunne vært unnfanget av noen andre. Fantastisk!
«Song Unconditional»
Intakt Records/intaktrec.ch
