Pianisten Christian Sands har brukt de seineste åra til å etablere seg i den ypperste verdenstoppen blant akustiske elfenbensplukkerne. Her kommer det nok et steg i retning de ypperste tinder.
36 år unge Christian Sands har i samarbeid med i hovedsak Christian McBride, men i hovedsak som leder for sine egne prosjekt, vist oss en
bredde, stilsikkerhet og smakssans som i mine ører allerede har etablert han helt der oppe.
Jovisst er Sands en virtuos, men han benytter ikke sin langt framskredne teknikk til å imponere – han bruker den til å skape dyp og inderlig substans.
Han er en spennende historieforteller og her benytter han den evnen til å være en type retningsgiver for mennesker som har opplevd tap på et eller annet vis – noe Sands åpenbart har gjort sjøl.
Mange retninger
I løpet av de ni Sands-komposjonene henter han inspirasjon fra så forskjellige kilder som neo-soul, swing, funky gospel, ballader og akustisk jazz-rock og et empatisk reisefølge bestående av bassist Yasushi Nakamura og trommeslager Ryan Sands, sjefens yngre bror, pluss flere innhopp av blant andre gitarist Marvin Sewell, vibrafonist
Warren Wolf og munnspiller Gregoire Maret samt en stryketrio, sørger for at dette flotte, empatiske og inderlige møtet med Sands har blitt en variert tilstandsrapport som bekrefter at vi har med en av amerikansk jazz´ viktige stemmer å gjøre akkurat nå – ei stemme som kan slå gjennom på det aller øverste nivået når som helst.
«Embracing Dawn»
Mack Avenue/Naxos Sweden