En dobbel Anders takk

Svenske Anders Jormin er en av de mest særpregede og uttrykksfulle bassistene som finnes – hvor som helst. Her møter vi han både som leder for et storverk og som en viktig medspiller.

Anders Jormin har noe helt eget å by på.

»Poems for Orchestra» er et bestillingsverk som Jormin skrev for Bohuslän Big Band, fiolinisten og vokalisten Lena Willemark og Karin Nakagawa på det tradisjonelle japanske strengeinstrumentet koto.

Det betyr at Jormin, som vi også har møtt sammen med norske musikere en rekke ganger, har fått frie hender til å skape et verk som henter hemningsløst fra storbandtradisjonen, svensk folkemusikk og japanske toneganger.

Det har ført til et unikt verk der både Willemarks fantastiske stemme, ofte på hennes Älvdal-dialekt, og fiolinspill, som møtes i grenseland mellom svensk folkemusikk og jazz, og Nakagawas koto-spill, tar oss med til steder vi sjelden eller aldri har besøkt tidligere.

Willemark synger både egne tekster og dikt av ikoner som Pär Lagerkvist og Tomas Tranströmer samt danske Søren Ulrik Thomsen. Alt dette har Jormin kledd opp på et høyst personlig vis og Bohuslän Big Band – et av Nordens aller beste storband – gjør sjølsagt en storslagen innsats. Nydelig, sterk og personlig musikk fra en ener både som bassist, komponist og arrangør.

 

Den estiske gitaristen Merje Kägu, nummer tre fra venstre, debuterer på et lovende vis.

Jormin, som også er professor ved universitet i Göteborg, er også en svært ettertrakta sidemann. Den estiske gitaristen, komponisten og bandlederen Merje Kägu, som har studert både i Oslo og Göteborg, har vært så heldig å få med seg bass-bautaen i septetten sin som ellers består av musikere fra Sverige, Argentina/Belgia, Finland, Spania og Brasil, men alle med relasjoner til Göteborg.

Kägu har skrevet vakker musikk som befinner seg i et inderlig grenseland mellom klassisk musikk og jazz. Hun beskriver sjøl musikken som ei intim reise – ei reise som har henta inspirasjon fra erfaringer og samtaler med henne sjøl og andre.

Besetninga med gitar, bass, trommer, fiolin, stemme, cello, fløyte, obo og horn er ikke av typen vi møter på hver dag og Kägu har funnet fram til et tonespråk som passer besetninga på et fint vis. Alle låtene er ikke like minneverdige – de befinner seg i et ganske likt stemningsleie hele veien, et kammeraktig tonespråk som egner seg til refleksjon og til at den store ro kan senke seg.

Anders Jormins stemme løfter sjølsagt denne innspillinga også – dette har vært to fine møter med mester Anders med den uforliknelige tonen.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.

 

Anders Jormin
Poems for Orchestra
Losen Records/MusikkLosen
Merje Kägu Ensemble
When Silence Falls
Losen Records/MusikkLosen
0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg