Eirik Hegdal er i mine ører en av de mest spennende, unike og allsidige musikalske visjonærene hvor jeg enn leter – på Tellus i alle fall. Her kommer det to nye bekreftelser på det.

Eirik Hegdal (48) har gjennom flere tiår vist oss i stadig større grad hvilken enorm kapasitet han er. For veldig mange har det vist seg spesielt gjennom hans lederskap av Trondheim Jazzorkester i perioden 2002 til 2017 der han blant annet sørga for musikalske omgivelser til Dave Holland, Pat Metheny og Joshua Redman de eller vi aldri har opplevd verken før eller seinere. Hegdal, som jobber i halv stilling ved jazzlinja i Trondheim, har i tillegg bidratt til en rekke unike konstellasjoner og her møter vi han sammen med to av disse

Alle som har støtt på Trondheim Voices de 20 åra de har eksistert, vet at det skjer noe ekstraordinært hver gang de møter opp. Denne gangen, med både musikk og tekster av Eirik Hegdal, er så avgjort intet unntak. Egentlig skulle dette dette vært et samarbeidsprosjekt mellom TV og Jo Strømgren Kompani, men pandemien sørga for at det blei utsatt. Da det skulle settes opp igjen, satte en streik bom stopp for det. Nå får vi heldigvis muligheten til å oppleve det i heimen og for en opplevelse det har blitt,

Gjennom tekstene stiller Hegdal spørsmål mange av oss har blitt møtt med via spørreundersøkelser og som avgjort ikke går i dybden på noe som helst. Dette løfter TV, som består av Sissel Vera Pettersen, som også er TVs kunstneriske leder, Mia Marlen Berg, Siri Gjære, Kari Eskild Havenstrøm, Anita Kaasbøll og Heidi Skjerve, frem gjennom tekstene, men også ordløst improviserende på et vis de er helt aleine om som vokalensemble. Hegdal bidrar med trommemaskiner og synther og ikke minst komposisjoner som spenner over alt fra pop/funk til ettertenksomme samtidsmusikkflater. Hegdal skaper musikk, stemninger og budskap som sørger for refleksjoner og Trondheim Voices løfter alt dette til unike steder.

I 20 år har også Hegdal samarbeida med den sjangersprengende trioen Alpaca Ensemble bestående av Else Bø på piano, Marianne Baudouin Lie på cello og Sigrid Elisabeth Stang på fiolin. Det fant de heldigvis ut at måtte markeres og jeg går ut i fra at Hegdal fikk frie hender til å gjøre hva han ville i forbindelse med komposisjonen.

Han inviterte med seg den mer enn lovende vokalisten Thea Ellingsen Grant, som mange kjenner fra bandet Juno, til både å skrive tekster og til å være med som vokalist. Hun synger på engelsk og improviserer ordløst og stortrives sammen med Alpaca Ensemble og Hegdals backingtracks, der vi får høre han både på saksofon og klarinett også.

Landskapene vi blir invitert inn i er så åpne og hegdalske som vel tenkelig og allsidigheten hans viser seg så tydelig som vel ønskelig. Pop, impro, samtidsmusikk og jazz er hovedingredienser i denne gryta og den er så smakfull som vi har blitt skjemt bort med. Alpaca Ensemble, Eirik Hegdal og Thea Ellingsen Grant er en ny vinnerkombo.

Eirik Hegdal, uansett hvor han dukker opp og uansett hva han gjør, viser at han er en unik musiker og komponist – en visjonær rett og slett.