Knut Reiersrud er en av de mest allsidige, åpneste, nysgjerrige og virtuose strengelekerne jeg vet om. Her kommer det to nye eksempler på det – ett med familien og ett med nye venner.

Da verden ramla sammen den 12. mars, satte det i gang mange slags tanker og prosesser hos mange – musikere inkludert. Knut Reiersrud satte seg og ned skrev nye sanger basert på hva som var i ferd med å skje med oss.

Det kommer ikke akkurat som noen overraskelse at Reiersrud er en herre som er i stand til å reflektere klokt over både dette og hint og til dels sammen med sin faste samarbeidspartner Jeff Wasserman har han skrevet tekster som bør få noen og enhver til å tenke gjennom viktige spørsmåla nok en gang.

Annonsørinnhold

Bestill nå, få i tide: Årets beste påskeegg

Reiersrud har skrevet all musikken sjøl og at det ligger blues i bånn for det meste bør heller ikke overraske. Hans faste band gjennom et par tiår, Andreas Bye (trommer), Bjørn Holm (gitar, vokal), Nikolai Hængsle (bass, vokal) og David Wallumrød (tangenter, vokal) utgjør sjølsagt noe av det beste man kan få til den prisen og når så Reiersrud har tatt med seg familien så blir dette så personlig og unikt som vel tenkelig.

Fru Marit Halvorsen synger nemlig veldig fint og det gjør også hennes datter Tuva Færden som også spiller fele. Denne plata har blitt til på rekordtid i forlengelsen av det vi alle opplever nå. Knut Reiersrud har satt ord og toner på det som ingen andre.

Reiersrud og tenorsaksofonist og vokalist Håkon Kornstad har de siste åra jobba en hel del med flyktninger som har vist seg å være i besittelse av langt framskredne musikalske talenter. For noen år siden førte det til innspillinga «Skjønnhet utenfra 1» med bandet Majaz.

Kontakter blei knytta spesielt med den syriske gitaristen Manar Alhashemi og i fjor høst var det klart for et nytt møte med de tre og tre andre musikanter fra Irak og Syria som også hadde kommet til Norge: Hassan Albadri på oud, Mouhammad Almajzoub på vokal og Mouhammad Fadel Kuj på slagverk.

Bandet hadde han kalt Sharqant, som betyr østkant, og heldigvis hadde tekniker Daniel Birkeland gjort klar for opptak av workshopen som varte i to dager.

Her får vi nok et framifrå bevis på hvilket unikt språk musikk er – hvilken brobygger det kan være. Vi vet jo hvilke kvaliteter Kornstad og Reiersrud er besjela med og hvilke åpne sinn de er utstyrt med og her utveksler de tanker og ideer med fire musikanter fra andre kulturer som gjensidig åpner seg for og inspirerer hverandre.

Mesteparten av materialet har sitt utgangspunkt i Midt-Østen, mens én melodi er en improvisasjon med Albadri på oud og Kornstad på saksofon der musikkstiler fra øst og vest blir vevd inn i hverandre. Slik er det for så vidt hele veien og den norske folkemelodien «Kråkevise» er heller ikke noe unntak i en versjon ingen av oss har hørt tidligere. Garantert!

Dette og liknende møter er både flotte og ikke minst viktige. Og Knut Reiersrud forteller oss nok en gang hvilken utsøkt, uredd, unik og smakfull musikant han er.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.