Knut Reiersrud er intet mindre enn et unikum. Det kommer for så vidt ikke som noen bombe, men det er likevel svært hyggelig med to nye bekreftelser uansett.

Både den finske gitaristen Kalle Kalima og vår egen mesterspillemann Knut Reiersrud har gitt ut musikk på det tyske selskapet ACT tidligere. Da snakker vi hver for seg, men produsenten Siggi Loch så for seg at de to kunne skape ny magi – sammen.

Som sagt så gjort og sammen med det amerikanske oppkommet Jim Black på trommer og engelske Phil Donkin på bass blei to studiodager satt opp i Berlin i slutten av april i år. De to fra den andre sida av dammen, spesielt Black, kjenner jeg godt til fra før, men jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke så for meg Black i en slik type setting.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Her har nemlig Kalima og Reiersrud, som både spiller resonator, elektrisk – sikkert grønn -, lap steel og munnspill, satt sammen et repertoar bestående av legendariske låter fra Stephen Stills, Eagles – vi snakker selveste «Hotel California» og Trent Reznor pluss fire tradlåter, blant annet «The Wayfaring Stranger», og sjølsagt gjort dem på sitt unike vis.

Kalima er i stor grad mannen som tar seg av melodilinja mens Reiersrud er fargeleggeren og lydskulptøren slik bare han er i stand til å være det. Jeg kan love at for eksempel «Hotel California» aldri har vært spilt noe i nærheten av det vi blir invitert med på i de åtte minuttene og 14 sekundene den varer her. Drittøft! Den arrangøren som får dette bandet på ei scene her hjemme, gjør garantert et scoop. Tipset er fullstendig vederlagsfritt faktisk.

Så er det Reiersruds band da – i levende live på Røverstaden, som mange fortsatt kjenner som tidligere Club 7 og Sardine´s. Med Andreas Bye på trommer, Bjørn Holm på gitar og vokal, Nikolai Hængsle på bass og vokal og David Wallumrød på allehånde tangenter og vokal – vi snakker a-lag så det holder her – den 16. februar i år, så blir vi invitert med på fest i blues-, soul-, funk- og rhythm and blues-land med en dose jazz og garantert andre herlige krydder også.

Reiersrud er enkelt og greit en unik musikant som ikke nekter seg noe som helst – hvorfor i alle verdens dager skulle han det med det helt spesielle talentet han er utstyrt med?

Med et repertoar bestående av ei Curtis Mayfield-låt, «When Seasons Change», og ei Dr. John-perle, «I Can´t Stop», og sju Reiersrudlåter, de fleste med tekst av Jeff Wasserman, er dette en klubbkveld med Reiersrud-bandet i storslag. På ei av låtene er også Bergensvokalisten Jørgen Sandvik hjertelig til stede.

Knut Reiersrud har vært, er og kommer til å bli værende en unik musikant på alle slags vis. Han synes åpenbart at alt er like morsomt som det har vært i mange tiår nå og han gjør alle konstellasjoner til noe for seg sjøl. En mesterspillemann – sånn er det med den saken.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.