Vigleik Storaas er i mine ører en pianist i verdensklasse. Av en eller annen uforståelig grunn har han aldri fått den anerkjennelsen han fortjener, men disse utgivelsene med saksofonisten Cecile Grundt og, for anledninga “kun” vokalisten, Sissel Vera Pettersen bør, hvis det finnes noen rettferdighet, gjøre noe med det.

Vigleik Storaas har rukket å bli 59. Han har rukket veldig mye mer også bergenseren som har gjort Trondheim til sin hjemby etter at han som så mange andre talentfulle jazzister tilbragte noen år ved jazzlinja ved Nidelvens bredd. Blant annet har han fått en voldsom anseelse blant medmusikanter og de som virkelig bryr seg om kvalitet i utøvelsen av jazzfaget. Storaas er en klangmester som følger i de musikalske fotspora til en annen sterkt undervurdert pianist, nemlig Egil Kapstad.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Her møter vi Storaas i to utmerkede, men ganske så forskjellige duoer. Den utmerkede saksofonisten og vokalisten Sissel Vera Pettersen (45) har vendt hjem til Trondheim etter 16 år i København og viser oss nok ei side av sitt usedvanlig allsidige kunstnerskap. Pettersen er av typen som kan “alt” – hun er en grenseløs musikant som kan dukke opp i alle mulige slags konstellasjoner og uttrykk og hun er like bra til det aller meste.

Her møter vi de to i musikk improvisert der og da av de to, samt i to Kenny Wheeler-komposisjoner og i standardlåta “Alone Together”- nydelig, vakkert, originalt og spennende fra to av våre aller mest interessante musikanter.

Cecile Grundt (31) hører hjemme i neste generasjon som har kommet ut fra jazzlinja i Trondheim. Stavanger-jenta har ikke bare gjort det – hun utdanna seg for sikkerhets skyld til arkitekt før jazzlinja blei neste stopp. Nå driver hun et vekselbruk mellom arkitektjobb og musisering i hovedstaden og hvis hun er like bra arkitekt som saksofonist, så bør framtidas hus være i de beste hender.

Duoen møter oss med seks standardlåter pluss Sam Rivers´ “Beatrice” og Grundt forteller oss at hun har et godt og nært forhold til tradisjonen rundt bebop- og hardbop-uttrykkene. Jeg tror neppe Grundt vil protestere høylytt hvis giganter som Dexter Gordon og Wayne Shorter blir nevnt. Ut fra inspirasjonen derfra er Grundt på svært god vei mot noe høyst personlig og bedre reisefølge enn Vigleik Storaas også i et slikt landskap, er ikke mulig å be om.

Vigleik Storaas sammen med både med Sissel Vera Pettersen og Cecilie Grundt er en sann nytelse å tilbringe kvalitetstid sammen med.