Gitaristen, eller rettere sagt multiinstrumentalisten, Stein Urheim har alltid noe unikt på hjertet. Nå mer enn noen gang.

Stein Urheim (45) har i vel ti år fortalt oss via sju album under eget navn og sammen med Erlend Apneseth, Benedicte Maurset, Jørgen Træen, Mari Kvien Brunvoll og Moskus at han er og har ei totalt unik stemme i en rekke skjæringspunkt.

Et nytt stort steg

Med «Speilstillevariasjoner» forteller vinneren av Edvard-prisen i klassen samtidsmusikk i 2022 at han nekter å stå stille – han søker stadig nye utfordringer.

Denne gangen har Urheim, som i tillegg til å traktere ymse båndløse akustiske og elektriske gitarer, og spiller ronroco – uten at jeg vet hva det er, tamboura, elektronikk, feltopptak, reinstemt sinustonegenerator – det måtte vel bare komme det,og perkusjon, skrevet musikk der såkalt reinstemming og mikrotonalitet spiller viktige roller.

Dette er ikke dagligdagse begrep for meg, men jeg lar meg uansett fascinere av den spesielle musikken som oppstår.

Unikt lag

Med seg har Urheim den amerikanske altsaksofonisten og elektronikeren Sam Gendel, trommeslageren og vokalisten Siv Øyunn Kjenstad, fiolinisten Hans Kjorstad og det japanske elektronikkikonet Ikue Mori.

Hvis noen får en en fornemmelse av at det oppstår unike lydlandskap av en slik kohort, så stemmer det på en prikk.

Disse variasjonene er melodiske, annerledes, ettertenksomme og fascinerende og nok en bekreftelse på at Stein Urheim er noe helt for seg sjøl.