Opp med hånda hvis du har hørt om Hanna Nydal eller Hanna Venia som hun kaller seg som artist. Ikke plagsomt mange hender seg gikk i været vil jeg tro, men nå er det på tide at hun får oppmerksomhet – mye oppmerksomhet.
Jeg har så vidt stifta bekjentskap med Hanna Nydal (29) tidligere. Da som en del av det spennende vokalensemblet Oslo 14. Jeg skal på ingen måte påstå at jeg skjønte der og da at Nydal hadde noe høyst personlig på lager, men etter å ha tilbrakt kvalitetstid sammen med hennes debutalbum “Speil”, så tar det ikke lang tid å skjønne at vi har med ei ny og uhyre personlig stemme å gjøre.
Hanna Venia kommer fra Kristiansand og synger på uforfalska dialekt – det gjør det hele både ekstra inderlig, personlig og ærlig. Hun skriver alle tekster og all musikk og hun har brukt de siste ti åra til å jobbe fram dette budskapet.
Og budskap er er rett ord i denne sammenhengen. Sammen med cden har Hanna Venia laga ei nydelig lita bok med tegninger, bilder og forklaringer til tekstuniverset som småbarnsmora med ei sterk kristen tro og et nært forhold til både natur og mennesker rundt seg, inviterer oss inn i. Hun tør å se seg sjøl i speilet og hun tør å kle seg naken. Vi kommer tett på henne og med sin fine og uttrykksfulle stemme formidler hun historier det er lett å tro på.
Musikalsk befinner Hanna Venia seg i et ganske så snilt, men transparent jazz/pop/vise-landskap der medmusikantene Martin Sandvik Gjerde på piano, Andreas Rødland Haga på bass og Steinar Mossige på trommer er med å løfte fram både Hanna Venia og budskapet. Dette er lovende og vel så det. Dette er summen av mine år, synger Hanna Venia. Slik kjennes det også.
«Speil»
Fig Tree Music/hannavenia.no