Med sin solopianohyllest av sin hjemby Odesa i Ukraina framstår Vadim Neselovskyi som en gigant med noe svært inderlig og personlig på hjertet.

Sjøl om jeg har hørt en del om Vadim Neselovskyi (45), så er dette det første hørbare møtet mitt med han. Det har blitt intet mindre enn en sensasjon. Når hans mentor og arbeidsgiver på slutten av hans karriere, Gary Burton, og mesterpianist Fred Hersch er samstemte og uttaler at Neselovskyi er noe av det største talentet som er blant oss nå både som pianist og komponist, så vet vi før en neste tone er spilt eller hørt at vi beveger oss helt der oppe.

Sjøl om Neselovskyi nå er bosatt i New York og er professor på Berklee hvor han studerte, så er hans røtter og følelser for hjembyen Odesa voldsomt klare, tydelige og veldig sterke. Odesa har gjennomgått og gjennomgår ei voldsom sterk historie og etter at Neselovskyi blei oppfordra til til å fortelle byens historie gjennom nye komposisjoner og improvisasjoner, så vokste denne musikalske ekskursjonen frem.

Den første pianistiske forbindelsen som slo meg etter å ha hørt denne hyllesten og beskrivelsen av Odesa, var Misha Alperin. Det var derfor ikke veldig overraskende å finne ut at Neselovskyi hadde jobba mye med Alperins nære samarbeidspartner Arkady Shilkloper.

Den kulturelle og musikalske bakgrunnen og impulsene fra den østlige delen av Europa er tydelig. Det er mye melankoli og mye temperament i disse 13 melodiene. Det er mye kjærlighet, inderlighet og ærlighet i uttrykket også – Neselovskyi forteller oss enkelt og greit byens historie på godt og ondt gjennom denne utflukten.

Teknisk sett er Vadim Neselovskyi en begavelse og han fusjonerer sin klassiske bakgrunn med jazzuttrykket sitt på et høyst personlig vis. Dette er sterk, vakker og inderlig musikk med noe høyst personlig ved seg. Vadim Neselovskyi er en mesterpianist med et fantastisk uttrykk.