Trompeteren, komponisten og bandlederen Wadada Leo Smith runder 80 om noen uker. Begivenheten markeres med en rekke utgivelser og alle er like bra!

Tidligere i år ga det utmerkede finske plateselskapet TUM Records ut to strålende bokser med Wadada Leo Smith-musikk: “Sacred Ceremonies” og “Trumpet”. På alle slags vis unike og flotte produksjoner som var verdige manifestasjoner av en gigant som aldri har fått den store internasjonale oppmerksomheten han definitivt har fortjent. For et par år siden stod han også på scena under Moldejazz, så vidt jeg vet for første gang i Norge, og bekrefta hvilken visjonær han er.

Våre finske venner i TUM Records – du verden for et kvalitetsselskap som setter musikken og musikerne i fokus – hadde på ingen måte tenkt å la det bli med de to utgivelsene. Her kommer to nye vitnesbyrd som bare utvider beundringen for Smith, hans visjoner og hans musikk.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Sammen med The Great Lakes Quartet, som han også gjesta Molde med, får vi fire “symfonier”, alle mer eller mindre inspirert av Chicago og den betydninga byen, kulturen og menneskene har hatt på amerikansk liv og levnet. Og ikke bare på USA og amerikanere – også hvor det enn måtte være på kloden.

“Symfoniene” er på sett og vis en forlengelse av Don Cherrys klassiker fra 1966, “Symphony for Improvisers”, og sammen med Jack DeJohnette på trommer, John Lindberg på bass og Henry Threadgill på altsaksofon, fløyte og bassfløyte på de tre første “satsene” og Jonathon Haffner på alt- og sopransaksofon som erstatter for Threadgill på den fjerde, skaper Smith med sin unike tone og sin helt spesielle visjon et musikalsk univers han er aleine om.

Smith og DeJohnette går tilbake mange tiår, men en av nåtidsjazzens aller mest spennende og særegne pianister, Vijay Iyer, møter de to for første gang – eller rettere sagt så spiller denne trioen sammen for første gang. I motsetning til “symfoniene”, der Smith har skrevet all musikken, så har alle bidratt med komposisjoner på denne Billie Holiday-hyllesten.

Jovisst er det en Holiday-hyllest, men åpenbare Holiday-spor finnes det ikke i denne heftige og bassløse triomusikken. Her snakker vi om tre visjonærer med den største respekt for hverandre og med lytteegenskaper av en annen verden. Som med alt Wadada Leo Smith er i nærheten av når det gjelder musikk så er det annerledes og unikt, det er krevende og energipåfyllende – det er musikk på et nivå som Wadada Leo Smith alltid gir oss.

Når så TUM Records nok en gang gir innspillingene ei innpakning som løfter musikken enda et hakk med “bøker” med innsiktsfulle liner notes – det blir nesten for beskjedent å kalle historiene det i dette tilfellet – så blir del tre og fire av Wadada Leo Smith-markeringa av det formidable slaget – slik som musikken til Wadada Leo Smith er.