En god relativt ung dansk

Den danske tenorsaksofonisten Jakob Dinesen dukker opp med jevne mellomrom. Alltid med personlighet og kvalitet og det skader heller ikke at han har invitert med seg Jeff “Tain” Watts på trommer.

Jakob Dinesen – en saksofonist og musikant som har noe å melde.

Jakob Dinesen (54) har siden sine formative år på blant annet Berklee på slutten av det forrige årtusenet, tatt stadig nye steg i retning seg sjøl. Han har gjort innspillinger med storheter som Kurt Rosenwinkel, Eddie Gomez, Ben Street, Jakob Bro, Nasheet Waits og Paul Motian – herrer man ikke leker butikk med. Det betyr at han har bevegd seg i musikalske sfærer der integritet og kvalitet er en nødvendighet og et minstekrav. Ingenting av dette er det minste problem for Dinesen.

Jeg har ikke fått fulgt hele karriera til Dinesen, bare vært innom med ujevne mellomrom, men har likevel fått med meg nok til å se ei flott utvikling frem til der han møter oss på “Unconditional Love”.

Dinesen er i besittelse av en mjuk, men samtidig sterk og uttrykksfull tone i saksofonen. Hvis noen hevder han har lytta et kvarter eller nærmere en halvtime på storheter som Jerry Bergonzi, Michael Brecker og George Garzone, så tror jeg neppe Dinesen vil anlegge søksmål mot vedkommende. Vår egen Petter Wettre og hans musikalske univers ligger heller ikke langt unna. Når det er sagt, så har Dinesen så avgjort funnet sin egen stemme.

Denne gangen har Dinesen tatt turen over dammen for å møte stjernetrommeslager Jeff “Tain” Watts. Den unike og usedvanlig groooovete rytmeinnovatøren har vært på lønningslista til giganter som brødrene Marsalis, nevnte herr Brecker, George Benson, McCoy Tyner og Betty Carter – vi snakker de som valgte på aller øverste hylle.

Med seg over til hjemmestudioet til Watts hadde Dinesen med seg ei bunke originalkomposisjoner, Geri Allens tittellåt og Duke Ellingtons “Melancholia” samt Jacob Artved på gitar og Felix Moseholm på bass – to unge danske drenge med et schwært potensial.

I løpet av to desemberdager i fjor skapte de fire et melodisk og harmonisk univers som skulle tyde på at de hadde kjent hverandre leeenge – noe de altså ikke hadde gjort.

Vi har med fire svært så lyttende musikanter å gjøre som vil hverandre og musikken vel og som ikke har det minste behov for å tilrane seg rampelyset på bekostning av de tre andre. “Unconditional Love” har blitt en tidløs ekskursjon, som ikke sprenger noen grenser, men som bekrefter at Jakob Dinesen hører hjemme helt der oppe.

Jakob Dinesen
«Unconditional Love»
Stunt Records/sundance.dk
0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg