Mattias Risberg har i løpet av de seineste åra skapt en flott trilogi sammen med noen av Sveriges aller beste jazzmusikere basert på sin oppvekst i gruvesamfunnet Bergslagen.
Det tok sin tid før jeg blei oppmerksom på tangentisten Mattias Risberg (61) og hans musikk, men når det først skjedde så skjedde det til gangs. I løpet av noen få år har jeg møtt han i solo-utgave, på duo med saksofonisten Fredrik Ljungkvist og i tre utgaver med hans imponerende Mining-band og prosjekt.
Med «Krantzkommun» avslutter han dette store prosjektet basert på røttene både over og under overflata i gruvesamfunnet Bergslagen. Den første innspillinga var gjort live i akkurat Bergslagen, mens de to neste er studioinnspillinger. Den siste er gjort etter en lengre turné og det er lett å skjønne at det er et band som både har kommet tett på hverandre og veldig under huden på musikken og intensjonene til Risberg.
Med et stjernelag bestående av vokalisten Jennie Abrahamsson, harpisten Stina Hellberg Agback, bassisten Dan Berglund, trommeslageren Jon Fält, multitreblåseren Per «Texas» Johansson, fiolinisten Eva Lindal, saksofonist og klarinettist Fredrik Ljungkvist, fiolinist og mye mer Josefin Runsteen, for anledningen resitatør Sten Sandell og gitarist David Stackenäs, tar komponist, tekstforfatter, tangentør og bandleder Risberg oss nok en gang med på en utflukt som henter kunstnerisk inspirasjon fra en rekke kilder der jazz, impro og art-rock spiller viktige roller..
Når det er mulig å finne spor etter Charles Mingus, Frank Zappa og Kate Bush, så bør det være mulig å skjønne at dette har blitt en sjelden musikalsk gumbo. Risberg har så definitivt nok en gang satt sitt høyst personlige bumerke på det hele og med stjernerekka av improvisatører har det blitt nok en sterk hyllest av et samfunn og en sterk kultur. Måtte både Bergslagen, gruvekulturen og Mattias Risbergs Mining fortsatt få et godt liv.
«Krantzkommun»
Kullen Reko/mattiasrisberg.se
