En hilsen til Trump

Her hjemme er det nok ikke mange som har hørte om storbandlederen, komponisten og arrangøren Darrell Katz. De mange titusener som har studert på Berklee, inkludert hundrevis av nordmenn, kjenner han nok. Der har han nemlig undervist i rundt 30 år.

Darrell Katz og hans JCA Orchestra gir oss utradisjonell storbandmusikk.

I tillegg til å være professor på kanskje verdens mest kjente utdanningsinstitusjon for jazz, Berklee i Boston, USA, så har Darrell Katz (68) drevet sitt storband JCA Orchestra siden 1985. Det skulle altså ta si tid før våre veier krysset hverandre, men når det først skjedde så har det vært en udelt glede.

»Attention» synger vokalisten Rebecca Shrimpton i den tredelte suiten «How to Clean a Sewer». Det er bare å følge oppfordringa: her er det all grunn til å følge nøye med for dette er original storbandmusikk, ofte med flotte samfunnsengasjerte tekster og med ei tildels ganske så annerledes besetning også.

Katz, som sjøl spiller gitar på et spor, men ellers «kun» leder bandet, har skrevet og arrangert all musikk, skrevet litt av tekstmaterialet, mens hans avdøde kone, Paula Tatarunis, har skrevet det meste.

Musikken er både vel 30 år ung og ganske så ny. Tittelsporet er revidert for en ny fiolin og marimba-duo i front av bandet – nå er det improviserende musikanter og ikke klassiske musikanter som da verket blei urframført på slutten av 80-tallet. Denne interessante duoen blir også med videre og forteller oss at de har en stor palett å hente fra.

For dere som har fulgt mine anmeldelser så kommer det sikkert ikke som noen stor overraskelse at jeg raskt har fått et stort hjerte for «Red Dog Blues» der Katz kommenterer den politiske ståa i sitt hjemland med følgende tekst:

«Donald Trump

is a vicious punk

With a big mouth full of lies

and a soul filled with junk

he likes to brag about his tower

and his haircut is bad news

He´s in a solid gold toilet

with the red dog blues»

Nok en gang flott tolka av Shrimpton og med ei låt og et arrangement som igjen løfter fram teksten på et ypperlig vis.

Masse strykere, i tillegg til ei tradisjonell storbandbesetning, gjør at JCA, som står for Jazz Composers´ Alliance, låter akkurat så annerledes som professor Katz har ønska det og gjør det ekstra spennende for oss som aldri har opplevd bandet eller musikken tidligere.

Her er det klassiske impulser, her er det tydelige spor av tradisjonell storbandjazz, her er det både funky og frie partier – til sammen har det blitt noe helt for seg sjøl.

Både som ensemble og solistisk er det skyhøyt nivå her. Ingen av bandets medlemmer er navn jeg har vært borti tidligere, men med den enorme tilgangen som finnes både rundt Berklee og ellers i Boston, så sier det seg sjøl at Katz kan plukke på øverste hylle.

PS Dessuten håper jeg at Trump erstattes så snart som mulig. (Sjelden har jeg følt meg så sikker på at jeg ikke er aleine om akkurat det ønsket.)

Darrell Katz and the JCA Orchestra
Rats Live on No Evil Star
JCA Recordings/darrellkatz.com
0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg