Bassisten, komponisten og bandlederen Trygve Waldemar Fiske dukker heldigvis opp i mange sammenhenger. Her møter vi han både sammen med mester John Pål Inderberg og sin egen kvartett.

Barytonsaksofonist par excellense, pedagog i særklasse, mestermusikant og musikalsk humorist på aller øverste hylle, John Pål Inderberg runder 70 om noen måneder. Mer livsfrisk og sprudlende snarlig jubilant skal man leite ei god stund før man finner og dessuten er jeg ganske sikker på at man ikke finner spesielt mange andre miljø han trives bedre enn i trioen sin heller.

Her er han og hans to læresveiner Trygve Waldemar Fiske på bass og Håkon Mjåset Johansen på trommer på en ny ekskursjon. Trioen ga oss «Linjedalsleiken» for tre år siden og har siden turnert kloden rundt under ledelse av reiseoperatør Mjåset Johansen – på første klasse med andre ord.

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Denne trioen er nå så samspilt, så empatisk og så på vei til samme sted som vel tenkelig. Det musikalske og filosofiske tankegodset hører fortsatt hjemme et sted i skjæringspunktet mellom nordisk folkemusikk og cooljazz. Jeg vet ikke om noen som er i stand til å føre så eleverte samtaler i disse landskapene som denne trioen og måten bandet blir presentert på til slutt er Mester Inderberg garantert aleine om.  Gratulerer både med nydelig plate og fremtidig stor dag!

Jeg er så heldig at jeg har fått være med Waldemar 4 siden bandet blei sjøsatt under Moldejazz i 2014. Bakgrunnen var at Fiske året før hadde blitt tildelt JazzZtipendet og som del av prisen måtte han takke med ny musikk og nytt band.

Fiske gikk like godt til de øverst på ringelista og spurte trommeslager Erik Nylander, saksofonist og bassklarinettist André Roligheten og pianist Håvard Wiik, sistnevnte fra Frei ved Kristiansund som Fiske, og alle svarte for sikkerhets skyld ja.

Året etter kom bandets debutskive, «Waldemar 4», og seinere har de turnert med ujevne mellomrom. De har åpenbart ment at denne konstellasjonen har vært både morsom og ikke minst utfordrende og det bekrefter de på alle slags vis med «The Buoy and the Sea».

Bortsett fra ei Wiik-låt så har Fiske skrevet all musikken og vi befinner oss i en spennende melodisk, moderne tradisjon med solide impulser fra frijazzen. Det at «Gary X» er en suite i tre deler tilegna en av Fiskes store forbilder, Gary Peacock, sier mye om i hvilket landskap vi befinner oss.

De fire har funnet sammen i et felles uttrykk som er både spennende og originalt. Trygve Waldemar Fiske har tatt stadig nye store steg både som bassist, komponist og bandleder.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.