En inderlig hyllest

Den israelske saksofonisten Eli Degibri hadde et sterkt ønske om å hylle sine kjente og kjære. Du verden så flott det har blitt.

Eli Degibri har skapt noe inderlig og vakkert.

Jeg innrømmer lett at israelske saksofonister, komponister og bandledere ikke er det jeg kan mest om her på kloden. Når jeg finner ut etter et raskt søk at Eli Degibri (43) har tilbragt mange år i bandene til både Herbie Hancock og Al Foster, så skjønte jeg intuitivt at jeg hadde gått glipp av noe viktig og det tar heller ikke mange runder med hans niende plate som leder å få det bekrefta.

Degibri dro som så mange over til Junaiten for å studere på Berklee. Ganske raskt blei han anbefalt til Hancock av Ron Carter – vi snakker om musikere på øverste hylle her – og frem til 2011 markerte han seg kraftig over dær. Sikkert av flere årsaker, men blant annet fordi foreldrene begynte å bli gamle og svekka, så bestemte Degibri seg for å returnere til Israel. Man kan dessverre ikke se bort i fra at med adresse Israel er det vanskeligere å nå frem til stor internasjonal oppmerksomhet. Musikalsk er det i alle fall ingenting som står i veien for det.

“Henri and Rachel”, navnene på Degibris foreldre, var flyktninger som kom til Israel etter andre verdenskrig fra henholdsvis Bulgaria og Iran. Som enebarn hadde Eli et svært tett forhold til sine foreldre som nå har gått bort. Det viser seg så voldsomt i i den usedvanlig vakre, melodiske, lyriske og ikke minst empatiske musikken han har komponert. Standardlåta “Like Someone in Love” passer også elegant inn i dette universet. Ikke bare foreldrene, men også kona Noa og andre viktige støttespillere blir hylla på dette flotte visittkortet.

Med sin kraftige og usedvanlig uttrykksfulle tone på både tenor- og sopransaksfon forteller Degibri oss veldig tydelig hvorfor både Foster, Hancock og mange andre amerikanske storheter gjerne ville samarbeide med han. Han låter både tøft og samtidig veldig følsomt – ikke mange som fikser den kombinasjonen.

Med seg har sin sitt faste band gjennom de seineste fire åra. Bassisten Alon Near, pianisten Tom Oren og trommeslageren Eviatar Slivnik, som alle har tilbragt tid i New York, forteller oss at det er svært høy standard på israelske jazzmusikere – vi snakker topp internasjonal klasse over hele rekka.

Det skulle altså ta si tid før jeg oppdaga Eli Degibris univers. Det har vært en udelt glede og jeg ser veldig frem til å følge han og den videre.

Eli Degibri
«Henri and Rachel»
Degibri Records/degibri.com
0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg